Hopp til innhold

Ivvár Áilu (23) reiser fra mor for å slakte dronningens rein

23-åringen fra Tana legger ut på sin lengste tur. Oppdragsgiver er dronning Elisabeth av Storbritannia. Utsi har «Licence to Kill» – tusenvis av rein.

Ivvár Áilu Utsi

Reineier Ivvár Áilu Utsi fra Hillagurra i Tana sjekker om alt er i orden med hans egne kjørerein før han legger ut på sin lengste reise. For ordens skyld: Han setter seg på flyet.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Jeg har aldri vært så langt hjemmefra, og når jeg først reiser, er det greit å dra helt til Sør-Georgia. Helt på andre siden av jordkloden, sier reineieren fra Finnmark.

NRK møtte Utsi dagen før han skulle dra. 1.500 mil skal «drengen til dronningen» reise før han starter på sitt oppdrag.

Se kart nederst i artikkelen.

I løpet av de to neste månedene skal en gruppe håndplukkede reindriftssamer fra Norge og Statens Naturoppsyn slakte omlag halvparten av flokken på 3.500 rein på øya i Søraltlanteren - ikke langt fra sydpolområdet.

Artikkelen fortsetter under bildet

Reinsdyr og pingviner på Sør-Georgia

Det er både rein og pingviner på Sør-Georgia.

Foto: Carl Erik Kilander / SNO

Skaller til dronning Elisabeth?

– Jeg har sett en del bilder derfra; høye fjell og store myrområder. Det blir spennende å se hvordan dyrene reagerer på mennesker. Flokkene skal drives inn i reingjerder slik at vi får slakte, sier Ivvár Áilu Utsi til NRK.

I omlag to måneder skal Utsi og de andre samene fra Norge tilbringe på Sør-Georgia hvor Storbritannia har suvereniteten.

Familien hans i Tana har fremskyndet julefeiringen ettersom han drar avgårde allerede i dag. Mor Ellinor Guttorm Utsi har et ønske:

Ellinor Guttorm Utsi

Ellinor Guttorm Utsi tilbyr seg å sy skaller til Storbritannias dronning, med materiale fra reinen på Sør-Georgia.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Tenk om Ivvár Áilu kunne ta med seg duodji-materiale fra øya. Det hadde vært artig å kunne sy noe til reineier dronning Elisabeth. Skaller for eksempel, sier hun til NRK.

Selv om det er spesielt å sende sønnen så langt avsted, oppmuntret Ellinor ham til å gripe sjansen.

– Sånne muligheter kommer kanskje bare en gang i livet. Det kommer nok noen tårer når han reiser, sier hun.

Norsk rein fra Filefjell

Reinen som har vært over hundre år på øya, ble tatt med dit av norske hvalfangere. Bakgrunnen var at disse skulle ha tilgang på fersk kjøtt.

– Reinen ble hentet fra Filefjell, forteller Henrik Eira til NRK.

Han er prosjektleder for Statens Naturoppsyn (SNO) i forbindelse med slaktejobben. Det var britiske myndigheter som kontaktet SNO.

SNOs Henrik Eira på Sør-Georgia

Henrik Eira fra SNO har vært på befaring på Sør-Georgia.

Foto: Carl Erik Kilander / SNO

– Dyrene tilhører ikke faunaen på Sør-Georgia. Reinen er blant annet en trussel mot fuglelivet der, og derfor skal alt slaktes. Vi skal utføre jobben nå, og på samme tid neste år. Kjøttet skal fraktes til folket på Falklandsøyene, forteller Henrik Eira i SNO.

Ps. «Licence to Kill» er tittelen på en James Bond-film fra 1989. Han utfører jobben i Hennes Majestet hemmelig tjeneste.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK