Saemien Sijte er med i forskningsprosjektet DIGSAM – digitalisering av samisk kulturarv, og har gjennom prosjektet startet med digitalisering og publisering av foto, lyd og film på DigitaltMuseum. I dag består Saemien Sijtes fotoarkiv av omlag 2000 bilder.
Unike lydfiler
– Vi har startet med å publisere cirka 200 foto, men dette er selvfølgelig et arbeide som vil gå kontinuerlig. I tillegg er 45 lydfiler og én film lagt ut. Målet er å få publisert det aller meste av Saemien Sijte foto, lyd, film og gjenstandssamling, sier Lisa Dunfjeld-Aagård, konservator ved museet i en pressemelding.
Lydfilene er unike i seg selv. Her forteller tre eldre, nå avdøde, samer historier fra sitt liv på sitt morsmål, sørsamisk. Her får man høre dialektformer og tradisjonsstoff som ikke er vanlig å høre i dag. Deler av materialet er blitt transkribert av Evald Stenfjell.
Navngir personer på fotografier
I motsetning til de fleste andre museer som publiserer sine fotosamlinger er Saemien Sijte også opptatt av hvem som er avbildet. Saemien Sijte har derfor valgt å legge inn ressurser på, så godt det lar seg gjøre, å navngi personene på fotografiene samt også deres nærmeste familie.
Fagkonsulent Britt Inger G. Stenfjell har derfor brukt tilgjengelige slektsregistre for å finne den avbildedets slektsrelasjoner. Ettersom ikke alle personer har latt seg identifisere håper museet at publikum vil bidra med dette gjennom Digitalt museum der man kan gi tilbakemelding til hvert enkelt foto.
Håper på økt interesse
Saemien Sijte har som samisk museum også et ansvar å ta vare på det sørsamiske språket. Derfor får alle foto som legges ut både samisk og norsk tittel, samt samiske og norske emneord. Emneordene er med på gjøre søk i databasen lettere.
Prosjektet ledes av Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU). I prosjektet forsker man på hva det er som skjer i møtet mellom samisk kultur og den digitale verden. Særlig er fokuset på utfordringer og muligheter for verdiskaping i samiske lokalsamfunn med samisk kulturarv som grunnlag.
– Vi håper dette vil føre til økt interesse for museets innsamlingsarbeid og forhåpentligvis at flere vil se fordelen ved å levere originalfoto eller digitale kopier til museet og slik la museet forvalte fotoarven, sier Dunfjeld-Aagård.
