Hopp til innhold

Reagerer på at kun norske museer får et løft

– Det er en skam at samiske museer ikke får være med på denne satsingen, mener parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets sametingsgruppe Vibeke Larsen.

Árran museum og andre samiske museer har mindre ressurser å rutte med enn øvrige museer i Norge.

Árran museum og andre samiske museer har mindre ressurser å rutte med enn øvrige museer i Norge.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Kulturdepartementet legger vekt på formidling, bygningsvern/vedlikehold og drift når driftstilskuddene til museene i Det nasjonale museumsnettverket blir styrket i budsjettforslaget for 2016 .

For å møte den vanskelige sysselsettingssituasjonen får også en rekke museer i utsatte fylker til sammen 121 millioner kroner til vedlikehold og nybygg.

Ingen av de samiske museene er med på lista over museer som er med i satsingen.

Det er Sametinget som har forvaltningsansvaret for de samiske museene. Sametinget fremmet budsjettbehov til regjeringen, hvor de ba om en økt ramme på 15 millioner kroner til samiske museer.

Dessuten hadde de fremmet et behov på 10 millioner kroner til Bååstede-prosjektet, hvor 2000 samiske gjenstander skal tilbakeføres fra Norsk folkemuseum til samiske museer. Tilsammen til kulturformål hadde Sametinget fremmet et behov på 62 millioner kroner.

Forbannet

Vibeke Larsen

Parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets sametingsgruppe Vibeke Larsen

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det Sametinget fikk til allmenne kulturformål var en økning på 1,5 millioner kroner, eller 1,9 prosent. Lønns- og prisstigningen er på ca. 2,5 prosent.

Parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets sametingsgruppe Vibeke Larsen er skuffet og sint.

– Skuffet er bare forbokstaven for det jeg føler. Jeg føler meg ganske forbannet over at man kan overse samiske museer sine behov så klart som man gjør denne gangen, sier hun.

2000 ulike historiske gjenstander i norske samlinger har siden 2012 stått på vent for å tilbakeføres til det samiske samfunnet og samiske museer.

Tilbakeføringsprosjektet blir kalt Bååstede, som betyr «tilbake» på sørsamisk. Hele prosjektet vil koste 37 millioner kroner. Norske myndigheter har hittil ikke finansiert denne prosessen. Så lenge de samiske museene ikke har forsvarlige magasiner, utstillingsmuligheter og nødvendig kompetanse til å forvalte gjenstandene på en forsvarlig måte, må tilbakeføringen utsettes.

Gir seg ikke

Vibeke Larsen sier at de samiske museene får som oftest høre at i og med at de ligger under Sametinget så er det Sametinget som må prioritere museene på sitt budsjett, og at regjeringen ikke kan gjøre noe med det.

– Men det er faktisk sånn at det er regjeringen som gir de økonomiske rammevilkårene for hva Sametinget kan gi til museene. Sametingets prioriteringer henger sammen med hva man får av økonomiske rammer og vi registrerer med sorg at vi ikke har fått en økning til de samiske museene i år.

Vibeke Larsen vil nå ta kontakt med sin egen partigruppe på Stortinget og fremme behovene på nytt.

– Jeg synes det er reelle behov når vi skal bygge opp det samiske samfunnet at museene får levelige vilkår, at de kan vise og formidle vår samiske kulturarv. Det vil jeg fremme til min egen partigruppe, så får man håpe at vi greier å lage en såpass stor opinion også i media at Krf og Venstre får med seg de behovene til de samiske museene.

Tar opp Bååstede i høring på Stortinget

Forskning i museene

Generalsekretær i Norges museumsforbund Liv Ramskjær

Foto: Leif Pareli

Nå behandler Stortinget budsjettforslaget fram mot desember. I løpet av oktober og november gjennomgås regjeringens budsjettforslag i Stortingets fagkomiteer. På bakgrunn av fagkomiteenes forslag, vedtar Stortinget i løpet av desember det statsbudsjettet som skal gjelde fra 1. januar 2016.

Generalsekretær i Norges museumsforbund Liv Ramskjær synes det er synd at det ikke er lagt inn midler til Bååstede i budsjettet.

– Jeg ser at økningen til Sametinget er på nivå med de museene som ikke har fått noen ekstra tildeling, og det vil ikke være så lett å klare å prioritere Bååstede med en så lav økning.

Norges museumsforbund har i sitt innspill til kulturdepartementets arbeid med statsbudsjettet 2016, valgt Bååstede-prosjektet som ett av fire områder de mener bør prioriteres . De vil ta dette opp i høring i kulturkomiteen.

– Vi vil jobbe videre for at Bååstede skal få midler mot de politiske miljøene, sier Ramskjær.

NRK har ikke lyktes å få en kommentar til saken fra kulturdepartementet.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP