Hopp til innhold

Lønnsfesten: Fra 686.000 til 921.600

Ingen harde lønnsforhandlinger. Likevel har sametingspresidentens lønn gått til himmels og økt med 235.600 kr i løpet av fem år. Men det er ikke bare presidenten som har hatt fest.

Egil Olli og Marianne Balto

Egil Olli ble president i 2007. Her jubler Marianne Balto etter at Ap overtok vervet.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Godtgjørelsen til de politiske rådgiverne har økt med 49 prosent fra 2005 til 2010. Etter at Egil Olli ble president, økte lønna til rådgiverne betraktelig.

Se tabellene nederst i artikkelen.

Øker mer enn folk flest

Lønna til visepresidenten har økt med 34 prosent, rådsmedlemmene har fått 41 prosent mer og plenumslederen det samme. Presidentens godtgjørelse økte med 34,3 prosent i perioden.

«Normalårsverk» er et begrep som Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker når alle lønninger i Norge legges sammen, og det beregnes en gjennomsnittslønn for Ola og Kari Nordmann. Den har økt med 21,9 prosent i samme periode.

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene ( TBU ) har regnet seg fram til at statsansattes lønninger økte med 27,8 prosent fra 2005 til 2010. Kommuneansattes lønninger økte med 26 prosent. Her er hele rapporten (ekstern lenke).

Siden 2001 har presidentens godtgjørelse mer enn doblet.

Ap-topp vil ikke mene noe

Willy Ørnebakk er gruppeleder for Arbeiderpartiet på Sametinget. I november ble han valgt til å lede en arbeidsgruppe som skal evaluere politikernes godtgjørelse.

Slik svarer han på spørsmålet om presidentens økning på 34,4 prosent er fornuftig.

– Isolert sett er det jo store tall, og noe mer skal jeg ikke mene akkurat nå om dette.

I samme arbeidsgruppe sitter også Geir Tommy Pedersen fra Norske Samers Riksforbund (NSR). Han mener noe:

– Vi skal ha lønna ned, og det er vi fast bestemt på. Utviklingen av lønnsnivået har vært uheldig for resten av det samiske samfunnet. Jeg synes lønna til de politiske rådgiverne har hatt en dramatisk økning. Her har presidenten hovedansvaret for at det har blitt slik.

Ikke diskutert beløp

Arbeidsgruppa har til nå hatt to møter. Onsdag er det nytt møte. Så langt har ikke medlemmene diskutert kronebeløp.

– Jeg er ikke fastlåst til noe. Mitt ønske er å få laget en rapport som kan brukes som faktaplattform for representantene slik at de kan vurdere dette, sier Ørnebakk.

Godtgjørelsen til sametingspresidenten følger utviklingen i regjeringsmedlemmenes godtgjørelse. Sametinget har bestemt at presidenten skal ha 86 prosent av det en statsråd har i lønn.

En statsråd har 1.071.600 kr i godtgjørelse. Sametingspresidenten har dermed 921.600 kr. Se tabell nederst i artikkelen.

Sametingspresidentens godtgjørelse styrer de øvrige politikernes godtgjørelser på Sametinget.

– Stort ansvar

– Hvorfor skal en politiker ha mye større økning enn for eksempel personer som jobber i forhold til liv og helse hver dag?

– Det er akkurat denne type spørsmål vi må vurdere i arbeidsrapporten vår. Vi skal gjøre sammenligninger med samfunnet rundt oss, og da skal vi prøve å få sammenligninger med grupper eller ledere som kan være naturlig å sammenligne seg med, svarer Willy Ørnebakk.

Tall fra SSB viser at lønnen til ansatte ved helseforetakene økte med 25 prosent i perioden 2005-2010. Ifølge Norsk Sykepleierforbund økte en sykepleiers lønn med 16 prosent fra 2006 til 2009. Sametingspresidentens økte med 34,4 prosent.

Willy Ørnebakk sier det er vanskelig å sammenligne ulike grupper, spesielt i forhold til ansvar.

Ettersom dere følger en ordning som gir større prosentvis økning til politikere, så betyr vel det at dere mener at politikerne har større ansvar enn for eksempel en sykepleier?

– Det kan man si. Konklusjonen må jo bli det, svare Willy Ørnebakk.

– Gal utvikling

NSR foreslo i november i fjor at presidentens godtgjørelse skulle ned til 724.100 kr; samme som en stortingsrepresentant.

Geir Tommy Pedersen

Geir Tommy Pedersen (NSR).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK
Willy Ørnebakk

Willy Ørnebakk (Ap).

Foto: Thor Thrane / NRK

– Vi tar med vårt forslag inn i utvalgsarbeidet, og det er vårt primære standpunkt. Dukker det opp gode forslag, vil vi selvfølgelig se på det, sier Geir Tommy Pedersen.

– Vi mener det har vært en gal utvikling i løpet av de siste årene. Det må ikke være slik at politikerne skal ha en helt annen lønnsutvikling i forhold til andre yrkesgrupper i det samiske samfunnet, sier han til NRK.

Lederen i arbeidsgruppa, Willy Ørnebakk tror ikke de kommer til å foreslå en økning av godtgjørelsen.

– Jeg skal ikke være for bastant, men så langt ligger det ingen slike forslag i gruppa, sier Ørnebakk.

– Enn motsatt vei; lavere godtgjørelse enn i dag?

– Det er nok mulig at det kommer forslag om å redusere den.

Ørnebakk forteller at utvalget har samlet inn opplysninger som skal brukes i arbeidet.

– Vi er omtrent halvveis i arbeidet, sier han.

Arbeidsutvalget skal være ferdig i løpet av mars. Sametingets plenum skal behandle saken i mai. Planen er også å drøfte om Sametinget fortsatt skal knytte fastsettingen av godtgjørelsene til Stortingets ordninger eller om det kan etableres en ny ordning.

Politikergodtgjørelsene

Denne tabellen viser utviklingen fra år 2000 på Sametinget. Fra 1990 til 1997 var det bare presidenten og visepresidenten som hadde godtgjørelse.

I 2002 ble det ansatt politiske rådgivere, og fra 2004 ble rådsmedlemmer og plenumsleder innlemmet i ordningen.

Politikergodtgjørelser på Sametinget

År

President

Visepresident

Rådsmedlem

Plenumsleder

Politisk rådgiver

2000

402.336

378.636

 

 

 

2001

402.336

378.636

 

 

 

2002

540.000

513.000

 

 

273.150

2003

540.000

513.000

 

 

375.300

2004

650.000

513.000

461.700

171.000

385.092

2005

686.000

540.000

461.700

513.000

429.000

2006

723.000

540.000

486.000

513.000

462.000

2007

757.000

594.000

529.000

588.000

462.000

2008

819.000

694.500

625.044

694.500

613.044

2009

879.000

694.500

625.044

694.500

613.044

2010

881.400

696.900

627.210

696.900

615.210

2011

921.600

724.100

651.690

724.100

639.690

Ekspander/minimer faktaboks

Denne tabellen viser de gjeldende godtgjørelsene til politisk ledelse på Sametinget, i Finnmark, Troms og Nordland, samt godtgjørelsene til rikspolitikere.

Politikergodtgjørelser

Verv

Godtgjørelse pr. 1.5.2010

Sametingspresident

921.600 kr

Plenumsleder Sametinget

724.100 kr

Sametingsråd

651.690 kr

Politisk rådgiver Sametinget

639.690 kr

 

 

Fylkesordfører Finnmark

790.000 kr

Fylkesvaraordfører Finnmark

671.500 kr

Fylkesrådsmedlem Finnmark

592.500 kr

 

 

Fylkesordfører Troms

771.552 kr

Fylkesvaraordfører Troms

 

Fylkesrådsleder Troms

810.129 kr

Fylkesrådsmedlem Troms

771.552 kr

 

 

Fylkesordfører Nordland

711.950 kr

Fylkesvaraordfører Nordland

665.783 kr

Fylkesrådsleder Nordland

803.700 kr

Fylkesrådsmedlem Nordland

711.950 kr

 

 

Stortingspresident

1.317.900 kr

Stortingsrepresentant

724.100 kr

Statsminister

1.317.900 kr

Statsråder

1.071.600 kr

Ekspander/minimer faktaboks

Korte nyheter

  • Gonagas Harald barggus fas vuossárgga

    Gonagas Harald lea barggus fas cuoŋománu 22. beaivvi.

    Dan dieđiha Šloahta iežaset neahttasiidduin, gos šloahta almmolaš prográmma lea.

    Doppe čuožžu ahte Gonagas vuostáiváldá suodjalushoavdda audienssas Šloahtas vuossárgga. Ruvdnoprinsa maid searvá dasa.

    Gonagas lea leamaš buohccindieđihuvvon guovvamánu rájes, go buohccái luomus Malaysias.

  • Sii leat ohcan barggu Sámedikki gulahallanhoavdan

    Ovccis leat ohccan barggu Norgga Sámedikki gulahallanhoavdan, earet eará Johan Vasara (Bb) ja Inger Elin Utsi.

    Ohccit leat:

    Beaivválaš jođiheaddji Mikkel Sibe (25). Son jođiha Universitas aviissa.

    Okta ohcci lea čiegus.

    Eilert Sundt (59), gulahallanráđđeaddi Hammerfeastta gielddas.

    Hanne Holmgren Lille (39), spesiálaráđđeaddi Romssas.

    Dan Robert Larsen (62), NRK Sámi journalista Romssas.

    Astrid Krogh (40), gulahallanráđđeaddi Áltás.

    Johan Vasara (35), ráđđeaddi Guovdageainnus.

    Inger Elin Utsi (48), seniorráđđeaddi Áltás.

    Oddgeir Isaksen (58), journalista Áltás.

    Johan Vasara på Kautokeino Aps valgvake.
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Kongen er tilbake på jobb mandag

    Kong Harald er tilbake på jobb 22. april.

    Det opplyser Slottet på sine nettsider, hvor kongehusets offisielle program står oppført.

    Her står det at kongen vil motta forsvarssjefen i audiens på Slottet på mandag. Kronprinsen vil også være til stede.

    Kong Harald har vært sykemeldt siden han i februar ble syk under et ferieopphold i Malaysia. I begynnelsen av april ble sykemeldingen hans forlenget i to uker.