Hopp til innhold

– Dette forlenget mitt liv

Varaordfører og sametingspolitiker er glad for at han gikk på helse- og livsstilsundersøkelse.

Solveig Mudenia og Hartvik Hansen

Solveig Mudenia sjekker blodtrykket til Hartvik Hansen. – Det er fortsatt for høyt, sier hun.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Blodtrykket var svært høyt, og hjertet jobbet hardt. Dette var det viktig å få undersøkt nærmere av lege, forteller Hartvik Hansen (64) til NRK.

For litt over to uker siden ble Hansen sjekket på helse- og livstilsundersøkelsen som nå går mot slutten i Tana og Nesseby. Der fikk han beskjed om å kontakte fastlegen snarest mulig og innen en uke.

– Hadde ikke oppsøkt lege

Varaordføreren i Tana sier han sannsynligvis ikke hadde oppsøkt lege for å sjekke helsa si nærmere hvis han ikke hadde møtt til undersøkelsen. Han innrømmer at det var tøft å få en slik beskjed.

– Det har ikke vært i tankene at dette kunne blitt livsfarlig for meg. Derfor er det viktig å følge opp, sier han.

Besøket på helse- og livsstilsundersøkelsen har fått politikeren til å tenke grundigere på tilstanden. Nære slektninger har dødd av hjertestans.

– Min far døde av at hjertet stanset mens han hadde laks på kroken. En yngre bror har hatt hjerteoperasjon som var vellykket. I tillegg døde en fetter brått på grunn av hjertestans. Derfor tenker man at dette kan skje med meg også hvis man ikke tar signalene på alvor, forteller han.

Hartvik Hansen

Hartvik Hansen har for høyt blodtrykk.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Endrer livsstilen

Politikeren fra Tana sier det er nødvendig å endre på livsstilen.

– Jeg må innrømme at jeg aldri har vært den mest ivrige mosjonisten. Hva er poenget med å gå til fots eller på ski hvis man ikke har et formål, har jeg tenkt. Nå tenker jeg at det ville vært bra å røre mer på seg; i alle fall minst annen hver dag. Jeg har kjent hvor bra formen blir etter for eksempel multebærplukking om sommeren eller hvitrypejakta på senhøsten, sier han.

Alle innbyggere - omlag 2000 - i alderen 40-79 år i Tana og Nesseby ble tidligere i vinter invitert til å delta i helse- og livsstilsundersøkelsen som gjennomføres av Senter for samisk helseforskning ved Norges Arktiske Universitet i Tromsø, Institutt for samfunnsmedisin.

Omlag 50 prosent av innbyggerne har stilt opp. Undersøkelsen i Tana avsluttes fredag 3. april.

– Sendt med sykebil til sykehus

Gerd Dagsvold er bioingeniør og jobber i prosjektet med kartleggingen av helsa til folk i Nord-Norge. Hun mener helse- og livsstilsundersøkelsen er en form for billig livsforsikring.

– Målingene vi gjør kan være med på å avsløre sykdommer; også alvorlige sykdommer, sier hun til NRK.

Hun forteller om tilfeller fra andre kommuner hvor det har vært nødt til å reagere raskt.

– Folk har blitt sendt med sykebil til sykehus. Det har også vært tilfeller hvor folk har måtte ta kontakt med lege enten samme dag eller dagen etter. Derfor er det viktig at folk kommer for å sjekke blant annet blodtrykket, sier hun.

Dagsvold sier man kan si at folk har berget livet etter å ha vært på undersøkelsen.

Gerd Dagsvold

Gerd Dagsvold i UNN arbeider i helse- og livsstilsundersøkelsen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– I ytterste konsekvens kan man si det. Blodtrykket har vært så høyt at det har krevd rask behandling. Hvis et høyt blodtrykk ikke blir behandlet kan dette forårsake hjerteinfakt eller hjerneblødning, sier hun.

Best oppmøte i Kautokeino

Undersøkelsen startet høsten 2012 i Skånland og Evenes, og har siden vært i Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Kåfjord og Storfjord kommune hvor tilsammen over 4000 personer har deltatt.

Etter at undersøkelsen i Tana og Nesseby er avsluttet, har 6000 personer blitt sjekket.

Målet med helse- og livsstilsundersøkelsen i Nord-Norge er å få et bedre bilde av folkehelsen.

Best oppmøte har det vært i Kautokeino hvor 55,6 prosent av de innkalte møtte opp. Nesseby er på andre plass.

Korte nyheter

  • 550 njála davviriikkain

    2000 logu álggus eai lean davviriikkain go birrasiid 50 njála. Dál dat leat vehá badjel 550 njála.

    Erenoamáš davviriikalaš suodjalanbargu njálaid dáfus dat lea lihkostuvvan bures, muitalit dutkit ja sii geat barget fuođđuid hálddašemiin Norggas, Suomas ja Ruoŧas.

    Várnjárggas Nuorta Finnmárkkus ledje njálat masá oalát jávkan 2017:s. Maŋit jagi luite dutkit sullii 50 njála dohko.

    Sii biebmagohte njálaid ja báhče riebaniid.

    Diibmá čájehedje njálaid lohkamat ahte Várnjárggas ledje badjelaš 90 čivgga.

    – Logut duođaštit ahte dáinna bargguin leat bures lihkostuvvan. Jos ná eat lean bargat earret eará Várnjárggas, de lei njálla oalát dáidit jávkaduvvot doppe, lohká Christer Michaelsen.

    Son lea seniorráđđeaddi Stáhta luonddubearráigeahčus.

    Dutkit ja luonddubearráigeahčus ávžžuhit olbmuid diktit njálaid leat ráfis. Sii eai eisege berre biebmat njálaid.

    – Njálla lea sáhkkes ealli, ja sáhttá johtilit geavvat bártái, jos bahkkegoahtá olbmuid lusa, ja dohko gos lea eanet johtolat, rávve Michaelsen.

    fjellrev
    Foto: Craig Jackson / NINA
  • Fjellrevbestanden har økt

    På begynnelsen av 2000-tallet var det bare rundt 50 fjellrev i de nordiske landene.

    Med bakgrunn i nedgangen i fjellrevbestanden, satte Norge, Sverige og Finland i gang et felles prosjekt for å øke bestanden.

    På Varangerhalvøya var fjellrevbestanden nesten utryddet i 2017. Derfor har de satt ut nesten 60 revevalper fra 2018–2020.

    Fôringsautomater ble plassert slik at fjellreven har jevn mattilgang og man har avlivet rødrev.

    – Det har fungert veldig, veldig bra. Bestanden har hatt en voldsomt positiv utvikling, sier Christer Michaelsen, seniorrådgiver i Statens naturoppsyn (SNO).

    På Varangerhalvøya dokumenterte de i 2023 tretten ynglinger, og estimerte minimum 93 fjellrevvalper.

    I en felles rapport fra landene fremkommer det at bestanden har økt til 564 voksne fjellrever. I tillegg ga EU nylig 2,5 millioner euro til prosjektet, som skal gå til fôring og avliving av rødrev.

    – Hvis man ikke hadde iverksatt tiltak her i 2017, så er jeg i tvil om man hadde hatt fjellrev på Varangerhalvøya i dag.

    Men SNO er usikker på hvor lenge tiltakene skal fortsette, især spørsmål som gjelder foring.

    – Vi håper jo at bestanden er livskraftig, og ikke har behov for støtte fra mennesker for å overleve og trives.

    I fjor hadde de fem hi, som ikke fikk tilleggsforing.

    – Der fikk de til dels store valpekull. Så det virker som det er en fremtid uten de tiltakene som vi gjennomfører. Det er smågnagersyklusene som er viktig i hele økosystemet her.

    Hvis smågnagertoppene uteblir, så er det kanskje ikke liv laga på sikt, Michaelsen fraråder folk å oppsøke og mate revene.

    – Spesielt valpene kan bli nysgjerrige og vant til folk. Det er uheldig at de oppsøker folk. Da blir de fort utsatt for ulykker i trafikk eller andre typer hendelser, sier han.

    Fjellrev på Varangerhalvøya.
    Foto: Kristine Ulvund / NINA
  • Sterk vind stenger Saltfjellet

    E6 over Saltfjellet er sterkt på grunn av sterk vind. Vegtrafikksentralen melder om vanskelige kjøreforhold på stedet.

    En ny vurdering blir tatt klokken 18.00.