– Blodtrykket var svært høyt, og hjertet jobbet hardt. Dette var det viktig å få undersøkt nærmere av lege, forteller Hartvik Hansen (64) til NRK.
For litt over to uker siden ble Hansen sjekket på helse- og livstilsundersøkelsen som nå går mot slutten i Tana og Nesseby. Der fikk han beskjed om å kontakte fastlegen snarest mulig og innen en uke.
- Se innslaget
– Hadde ikke oppsøkt lege
Varaordføreren i Tana sier han sannsynligvis ikke hadde oppsøkt lege for å sjekke helsa si nærmere hvis han ikke hadde møtt til undersøkelsen. Han innrømmer at det var tøft å få en slik beskjed.
– Det har ikke vært i tankene at dette kunne blitt livsfarlig for meg. Derfor er det viktig å følge opp, sier han.
Besøket på helse- og livsstilsundersøkelsen har fått politikeren til å tenke grundigere på tilstanden. Nære slektninger har dødd av hjertestans.
– Min far døde av at hjertet stanset mens han hadde laks på kroken. En yngre bror har hatt hjerteoperasjon som var vellykket. I tillegg døde en fetter brått på grunn av hjertestans. Derfor tenker man at dette kan skje med meg også hvis man ikke tar signalene på alvor, forteller han.
– Endrer livsstilen
Politikeren fra Tana sier det er nødvendig å endre på livsstilen.
– Jeg må innrømme at jeg aldri har vært den mest ivrige mosjonisten. Hva er poenget med å gå til fots eller på ski hvis man ikke har et formål, har jeg tenkt. Nå tenker jeg at det ville vært bra å røre mer på seg; i alle fall minst annen hver dag. Jeg har kjent hvor bra formen blir etter for eksempel multebærplukking om sommeren eller hvitrypejakta på senhøsten, sier han.
Alle innbyggere - omlag 2000 - i alderen 40-79 år i Tana og Nesseby ble tidligere i vinter invitert til å delta i helse- og livsstilsundersøkelsen som gjennomføres av Senter for samisk helseforskning ved Norges Arktiske Universitet i Tromsø, Institutt for samfunnsmedisin.
- Les også:
Omlag 50 prosent av innbyggerne har stilt opp. Undersøkelsen i Tana avsluttes fredag 3. april.
– Sendt med sykebil til sykehus
Gerd Dagsvold er bioingeniør og jobber i prosjektet med kartleggingen av helsa til folk i Nord-Norge. Hun mener helse- og livsstilsundersøkelsen er en form for billig livsforsikring.
– Målingene vi gjør kan være med på å avsløre sykdommer; også alvorlige sykdommer, sier hun til NRK.
Hun forteller om tilfeller fra andre kommuner hvor det har vært nødt til å reagere raskt.
– Folk har blitt sendt med sykebil til sykehus. Det har også vært tilfeller hvor folk har måtte ta kontakt med lege enten samme dag eller dagen etter. Derfor er det viktig at folk kommer for å sjekke blant annet blodtrykket, sier hun.
Dagsvold sier man kan si at folk har berget livet etter å ha vært på undersøkelsen.
– I ytterste konsekvens kan man si det. Blodtrykket har vært så høyt at det har krevd rask behandling. Hvis et høyt blodtrykk ikke blir behandlet kan dette forårsake hjerteinfakt eller hjerneblødning, sier hun.
Best oppmøte i Kautokeino
Undersøkelsen startet høsten 2012 i Skånland og Evenes, og har siden vært i Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Kåfjord og Storfjord kommune hvor tilsammen over 4000 personer har deltatt.
Etter at undersøkelsen i Tana og Nesseby er avsluttet, har 6000 personer blitt sjekket.
Målet med helse- og livsstilsundersøkelsen i Nord-Norge er å få et bedre bilde av folkehelsen.
Best oppmøte har det vært i Kautokeino hvor 55,6 prosent av de innkalte møtte opp. Nesseby er på andre plass.