Hopp til innhold

Tar fram kofta for å kjempe

Oslo varsler kamp mot Tromsø om å være største sameby i Norge. Ordføreren i Tromsø har kofta klar og lover å forsvare posisjonen.

Jens Johan Hjort

Ordfører Jens Johan Hjort er stolt av kofta.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Ja, det syns jeg. Det syns jeg definitivt, og det skal vi fortsette å være, svarer ordfører Jens Johan Hjort (H) når NRK spør om han syns det er stas at Tromsø er Norges største sameby.

I en rapport laget av Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø og Norsk institutt for by- og regionforskning, heter det at Tromsø er den byen som mottar flest personer fra de samiske områdene.

Flest flytter til Tromsø

– Tallene kan tilsi at det bor 65-70 prosent flere samer i Tromsø enn i Oslo, skriver forskerne.

Ann Ragnhild Broderstad

Forsker Ann Ragnhild Broderstad.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I mange offentlige sammenhenger er det hevdet at Oslo er landets største sameby. Rapporten avliver imidlertid denne «sannheten».

Forsker Ann Ragnhild Broderstad har analysert flyttetallene for personer som er født i perioden 1950 til 1974.

– Våre tall viser at det er større utflytting fra samiske distriktskommuner til Tromsø enn det er til Oslo, sier hun til NRK.

Forskerne har ikke tall på hvor mange som flyttet fra disse kommunene etter krigen og på 1950-tallet, men svært mange slo seg ned i Oslo og østlandsområdet på den tiden.

Oslo lover å kjempe

Fungerende byrådsleder Torger Ødegaard (H) i Oslo varsler kamp.

Sametingets visepresident Laila Susanne Vars og Skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard.

Byråd Torger Ødegaard møtte Sametingets visepresident Laila Susanne Vars tidligere i denne uka.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Det er jo hyggelig å være størst. Oslo vil jo gjerne være størst på også dette, men dette er jo ikke noe som vi kan bestemme over. Folk velger selv hvor de vil bosette seg, sier han til NRK.

Sametingets valgmanntallet viser også at Tromsø er større enn Oslo. I juni i fjor var 994 personer i Tromsø registrert i manntallet, mens det var 623 i Oslo.

Ødegaard tror det er mulig å kjempe mot Tromsø her.

– Oppfordrer du flere samer til å melde seg inn i Sametingets valgmanntall?

– Det gjør jeg absolutt.

– Slik at dere går forbi Tromsø, og blir største sameby?

– Det hadde vært morsomt; konkurranse er vi jo tilhengere av, svarer Ødegaard.

– Han skal bli blå

Jens Johan Hjort tar imot utfordringen fra sin partikollega i hovedstaden på strak arm.

Jens Johan Hjort

Jens Johan Hjort.

Foto: Kenneth Hætta

– Han er jo blå fra før, men han skal bli enda mer blå for dette. Jeg skal sørge for at Tromsø fremdeles er den ledende samebyen i Norge. Så han kan gjerne gjøre et forsøk, så løfter vi begge byene, men Tromsø vil fremdeles være øverst, sier han til NRK.

Hjort tok på seg kofta som samene i Tromsø ga til ordføreren for noen perioder siden, i forbindelse med samenes nasjonaldag 6. februar i år. Kofta hadde hengt i skapet i mange år.

– Før jeg tok den på meg snakket jeg både med sametingspresidenten og biskopen, forteller Hjort.

– Bør dine politikerkolleger skaffe seg kofte for å klare denne konkurransen?

– Ja, det vil være en fordel, men det er ikke sånn at man bare kan skaffe seg en kofte. Han må gjøre seg fortjent til den, og det må jo være en gave fra den samiske befolkning til ham for at han skal kunne bruke den. Så han må bare legge seg i selen for å gjøre seg fortjent til den, svarer Jens Johan Hjort.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.