Hopp til innhold

Ordfører: – Det hagler inn med forslag på veinavn

Samekommunen Tysfjord la kun ut norske veinavnforslag på høring, og ikke et eneste samisk navn. Men i løpet av høringsperioden har samiske navneforslag rent inn.

Tor Asgeir Johansen

Ordfører Tor Asgeir Johansen er storfornøyd med responsen.

Foto: Harrieth Aira / NRK

– Det har haglet inn med både samiske og norske forslag. Etter at det ble fokus på veinavn i media har det kommet inn ganske mange brev, som jeg synes er veldig positivt.

Det sier ordfører i Tysfjord, Tor Asgeir Johansen, som med dette avviser at Tysfjord kommer til å ende opp med kun norske navn på veiene.

– Det ser ikke ut til at Tysfjord blir uten samiske veinavn. Uten å ha gått inn i dybden kan jeg se at det har kommet en god del forslag på samiske veinavn.

Men ordføreren kan ikke love at halvpartene av veiene skal få samiske navn, og sier at det endelige resultatet blir ut fra hva innbyggerne har foreslått.

Omtrent 40 brev

Nå skal Tysfjord kommune døpe samtlige veier etter krav fra myndighetene, og satte i 2011 kommunedelsutvalgene i sving for å fremme forslag på veinavn.

Kommunedelsutvalgene tok på seg oppdraget, som foreslo at samtlige veier i Tysfjord skal ha norske navn. I januar satte kommunen, som er i samisk språkforvaltningsområde, forslagene ut på høring – blottet for samiske forslag.

Og i går gikk høringsfristen ut.

Frem til fredag i forrige uke har det kommet inn omtrent 40 brev med forslag og tilbakemeldinger fra både innbyggere, kommunedelsutvalg og institusjoner.

Blant brevene finner man både samiske og norske forslag.

– Avviser bare samiske navn

I forrige uke sa sametingspresident Aili Keskitalo til NRK at alle nye veinavn i Tysfjord bør være på samisk for å løfte det lulesamiske.

Men det avviser ordføreren.

– Det kan være å dra den litt langt at alle nye navn skal være på samisk. Jeg tolker henne at det samiske skal gjenspeiles, og det følger jeg henne på, sier ordfører Tor Asgeir Johansen.

Ikke fast prosentandel

Lulesamisk stedsnavnkonsulent i Kartverket, Kåre Tjikkom, krevde at halvparten av veiene i Tysfjord skal ha samiske navn.

Ordføreren kan ikke love at det blir slik.

– Jeg har ikke lyst å binde oss opp til noen prosentandel, men at vi setter navnene ut fra hva som er naturlig. Å få gode navn som alle kan identifisere seg med, svarer Johansen.

Behandles i løpet av våren

– Vil det være naturlig med en ny høringsrunde i og med at det har kommet inn så mange tilbakemeldinger?

– Det skal vi ta en vurdering på. Saken skal opp til formannskapet som da foreslår veien videre. Og da blir det lagt offentlig ut før kommunestyret endelig tar saken, svarer ordfører Tor Asgeir Johansen.

Ordføreren regner med at veinavnsaken havner i formannskapet i løpet av vårparten.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP