Hopp til innhold

Noen av Sápmis største kunstnere og artister møtes på scenen i Harstad

Festspillene i Nord-Norge kan i år slå i bordet med en heftig nyproduksjon og en sjelden sammenslutning av Sápmis største artister i en nyskapende form.

Samiske kunstnere, Festspillene i Nord-Norge

De samiske kunstnerne Marét Anne Sara (t.v.) og Anders Sunna (t.h.) møter de samiske artistene Sofia Jannok, Mari Boine og Elle Márja Eira på scenen under sommerens utgave av Festspillene i Nord-Norge.

Foto: Frank Lande/ Tine Poppe/Knut Åserud / Pressebilde

Med Sofia Jannok, Mari Boine og Elle Márja Eira på scenen sammen med Sápmis fremste kunstnere, Anders Sunna og Marét Anne Sara, på visuals og installasjon.

Tidløs urkraft møter moderne arktisk pop og elektronika, med politisk brodd, skriver Festspillene i Nord-Norge på sin internettside.

Prosjektet «Lapp Affair - Unfinished Business» er utviklet av Festspillene i Nord-Norge, i samarbeid med Elle Márja Eira.

Festspillene i Nord-Norge arrangeres i Harstad 18. til 25. juni.

Mari Boine

Mari Boine.

Foto: Tine Poppe

Mari Boine er vår tids største samiske ikon og en av landets viktigste artister. Hun jobber for tida med to parallelle utgivelser.

For første gang lager hun et album på engelsk og en ny cd på samisk, som lanseres henholdsvis i november i år og våren 2017.

World Music- og urfolksdivaen er spesielt kjent for å ha fornyet joiken og modernisert samisk musikk ved å ta i bruk elementer fra blant annet jazz, rock og tradisjonsmusikk.

Boine har vunnet flere Spellemannpriser og Nordisk Råds musikkpris 2003.

Sofia Jannok

Sofia Jannok.

Foto: Pressebilde / Riddu Riđđu

Sofia Jannok har etablert seg som en av Sápmis største artister.

I Sofias musikk møtes moderne indiepop og tidløs urkraft. Du kan høre de vakreste arktiske lydlandskaper av elektronika og pop, når du lytter til Jannoks musikk.

På Samefolkets Dag i februar slapp hun ”This is my land” som ble fantastisk mottatt.

Et splitter nytt album ”ORDA - This is my land” kom 8. april, som en oppfølger til ÁHPI (Wide as Oceans) som kom i 2013.

Elle Márjá Eira

Elle Márjá Eira.

Foto: Johan Mathis Gaup / Pressebilde

Elle Márjá Eira er en spennende artist og et multitalent. En kunstner som jobber med film og musikk.

Det musikalske uttrykket er i skjæringspunktet mellom joik, elektronika og urfolksmusikk.

Elle Márjá forteller historier fra sin familiebakgrunn som reindriftssame med musikken.

Tekstene i låtene er nære og personlige. Konsertene er alltid sterk visuelle i et audiovisuelt landskap og omtales ofte som poetiske og politiske.

Anders Sunna

Anders Sunna.

Foto: Pressebilde / Samisk senter for samtidskunst

Anders Sunna lager visuals til denne forestillingen.

Han er en av Sveriges fremste samiske kunstnere og har høstet stor internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid.

Sunna, som kommer fra en reindriftsfamilie, jobber med billedkunst og streatart, og ytrer stort politisk engasjement gjennom hans arbeidet.

Máret Anne Sara jobber i anledningen av denne nyproduksjonen med både installasjoner og visuals.

Máret Anne Sara

Máret Anne Sara.

Foto: Frank Lande

Hun har et stort politisk engasjement og er sterkt engasjert i samisk rettighetskamp. Sara kommer også fra en reindriftsfamilie i Finnmark og reindriftas rettigheter, og kamper står sentralt i hennes arbeid.

Sara har blant annet nylig jobbet fram «Pile o´Sápmi» som vakte stor oppmerksomhet rundt rettighetskampen som nå foregår mellom staten og reindriftsnæringen, en prinsipiell rettsak som føres av Saras lillebror.

Når det nå nylig ble kjent at staten anker saken som de tapte mot den 24-årige reineieren i Indre Finnmark tingrett, er det er meget tenkelig at festspillpublikummet vil få se mer av høyaktuell samepolitisk kunst denne sommeren.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK