Hopp til innhold

Handelsmann Carl Johan Ruth

Ruth var en av de to som ble drept av opprørerne 8. november 1852.

Mikael Persbrandt i rollen som Carl Johan Ruth

Mikael Persbrandt i rollen som Ruth.

Foto: Erik Aavatsmark

"Kampen med Ruth ble imidlertid raskt et mål i seg selv. Også han ble slått ned. Deretter gikk kvinnene løs på ham og slo ham med stokker og kjepper mens de siktet mot hodet og armene hans. I kampens hete fikk Ruth et kraftig slag mot bakhodet, slik at han ble liggende som død."

Slik beskriver den nederlandske sosialantropologen Nellejet Zorgdrager angrepet i boken "De rettferdiges strid".

Første handelsmann

Svensken Carl Johan Ruth var den aller første handelsmannen som slo seg ned i Kautokeino. I september 1844 fikk han bevilgning fra departementet til å drive gjestgiveri og landhandel.

Myndigheter som fogden, amtmannen og Finansdepartementet brevvekslet lenge om Ruth skulle få lov til å selge brennevin fra handelen. Sognepresten og fogden støttet søknaden, men departementet nektet. Likevel solgte han brennevin ettersom han også drev gjestgiveri.

Ruth gjorde det godt som handelsmann, og han drev både med kjøp og salg.

NRK Sámi Radios Johs Kalvemo arrangerte et eksklusivt møte mellom oldebarnet til Ruth og filmskaper Nils Gaup.

  HØR møtet her

Under samme tak

Hos familien Ruth som besto av fru Hansine og barna Anton og Marie, bodde også han som etter hvert ble lensmann; Lars Johan Bucht.

Noen gang bodde også presten hos Ruth.

Carl Johan Ruth spilles av Mikael Persbrandt.

 

Korte nyheter

  • Dielddanuoris ođđa sátnejođiheaddji

    Vuosaárgga váljejuvvui sápmelaš Dielddanuori sátnejođiheaddjin njealjji mánnui, Dielddanuoris Mátta-Romssas, go sátne­jođiheaddjii ii sáhte doaibmat sátnejođiheaddjin go seammás lea fága­ovddas­vástideaddjiin el-fidnodagas.

    Dielddanuori sátne­jođiheaddji Robin Ridderseth lea miesse­mánu 6. beaivves gitta čakčamánu 4. beaivve rádjai sátne­jođiheaddji ámmáha virgelobis. Duogáš dása lea go El bearrái­geahčču ii dohkket ahte son ollesáigge bárggus sátne­jođiheaddji, seammás go son lea fága ovddas­vástideaddji elektrihkkár­fitnodagas.

    Ridderseth lohká iežaset dál ohcat earáid fága­ovddas­vástideaddji bargui, muhto lohká váttisin gávdnat olbmuid dákkár bargui.

    Gielddaid oktasašlihttu, KS lea maid geahčadeamen rihkku go El-bearráigeahčču mearrádus olbmoš­vuoigat­vuođaid go Ridderseth ii beasa doaibmat sátne­jođiheaddjiin.

    Máŋŋebárgga rájes doaibmá Odd-Are Hansen sátne­jođiheaddjin. Son ii loga politihkka rievdat, muhto son áigu atnit erenomážit sámi áššiid čálmmis.

    Robin Ridderseth, Odd-Are Hansen
    Foto: Mathis Eira / NRK
  • UiT får 30 mill. til nytt forskningssenter

    Universitetet i Tromsø, UiT Norges arktiske universitet, har fått 30 millioner kroner fra Forskningsrådet til et nytt forskningssenter.

    Det skal fremme god livskvalitet og styrke trivsel, myndiggjøring og tilhørighet for utsatte barn og unge i nord, opplsyser UiT i en pressemelding.

    Senteret Arctic Research Centre for Children and Youth at Risk skal etableres og ledes av Institutt for barnevern og sosialt arbeid på HSL-fakultetet.

    – Vi skal forske på hva som kan øke utsatte barn og unges følelse av å bli verdsatt i hverdagen, forteller prosjektleder og professor Rita Sørly.

  • Gjenoppretter samisk forening etter 20 år

    Sámi Sosialbargiid Searvi / Samisk sosialarbeider forening ble opprettet i 1984 og i år har foreningen 40 års jubileum.

    I år har fire samiske sosialarbeidere tatt initiativ til å gjenopprette foreningen som har vært inaktiv i 20 år. Målet i år er å arrangere et jubileumsseminar og årsmøte i Alta 5. og 6. september, skriver foreningen i en pressemelding. De har fått tilskudd fra både Sametinget og Fellesorganisasjonen for sosialarbeidere.

    Leder og initiativtaker for interimsstyret, Roy-Arne Varsi, håper at Sámi Sosialbargiid Searvi kan bli et felles talerør for samiske sosialarbeidere, undervisere og forskere som arbeider med samiske- og urfolksrelatert tematikk.

    Roy-Arne Varsi
    Foto: Privat