Hopp til innhold

Handelsmannen Ruth møtte filmskaperen Gaup

Handelsmannen Ruth ble drept av samene i 1852. I dag møtte Ruth filmskaper Gaup. 

 

SE: Ruth møter Gaup

Ruth møter Gaup
Foto: Sara Beate Eira / NRK

– Har du vært objektiv, spør Anton Ruth (88).

– Det er vanskelig å være objektiv. Man må se gjennom øynene til den familien som ble mest rammet, svarer Nils Gaup (52).

NRK Sámi Radios Johs. Kalvemo fikk til et eksklusivt møte mellom oldebarnet til handelsmann Carl Johan Ruth og regissør Gaup.

HØR MØTET HER  

– Mange støttet Ruth

Anton Ruth som bor på Jar i Oslo, har vært kjøpmann. Han kom til NRK på Marienlyst for å se en del av "Kautokeino-opprøret".

Møte mellom Ruth og Gaup

Anton Ruth (t.v.) og Nils Gaup.

Foto: Sara Beate Eira / NRK

Da han møtte Nils Gaup viste det seg at de hadde felles kjente. En av dem hadde til og med jobbet i forretningen til Ruth.

– Du må være veldig forsiktig med å legge skylda på noen. Det kan splitte folket der oppe, vet du, sier han. Hvis du har sett altfor subjektivt på dette, så kan det få konskvenser. Det var jo veldig mange som sto på Ruths side, og kanskje færre på samenes side, sier 88-åringen.

Nils Gaup understreker at dette er første gang historien framstilles ut fra samenes ståsted.

– Jeg håper det ikke blir splittelse. Det finnes ingen helter; det finnes bare ofre, sier han.

LES: - Jeg er veldig nervøs

Skjønner ikke hvorfor

Handelsmann Carl Johan Ruth

Handelsmann Ruth spilles av Mikael Persbrandt.

Foto: Erik Aavatsmark for Rubicon/Sandrew Metronome Norge

Anton Ruth forsvarer sin oldefar Carl Johan Ruth. I filmen spilles handelsmannen fra 1852 av Mikael Persbrandt.

– Jeg skjønner ikke hvorfor det måtte gå utover handelsmannen. Han drev jo tross alt en skikkelig landhandel. Når jeg i etterkant hører at han bare nevnes som sprithandler, så reagerer jeg. Man må ikke skyve skylda over på handelsmannen Ruth. Han var en typisk kjøpmann.

88-åringen mener opprørerne fra 1852 var besatt av en religiøsitet. Han er ikke redd for at slekta og etterkommere som han, kommer i et dårlig lys.

– Nei, nå skjedde jo dette for tre-fire generasjoner siden. I dag ser vi på dette som en hendelse.

– Verre for samene

Han tror filmen kan bli verre for etterkommerne av de som sto sentralt i opprøret. Anton Ruth viser til handlingene til forfedrene deres.

– De har tross alt drept mennesker. De som ble henrettet, har jo gjort noe stygt.

88-åringen betrakter ikke Aslak Hætta og Mons Somby som martyrer.

Nils Gaup vedgår at man ikke kan forsvare drapene.

– De begikk en handling som ikke lar seg forsvare. Hvis vi begynner å forsvare handlinger som vold og drap, så kommer man skjevt ut. Vårt utgangspunkt er å vise hvorfor dette skjedde.

Fant oldefarens grav

Gravstedet til handelsmann Carl Johan Ruth

Handelsmann Carl Johan Ruth ble drept i 1852. Han ble gravlagt i Kåfjord.

Foto: NRK

For 10 år siden fant familien Ruth graven til handelsmann Carl Johan Ruth i Kåfjord i Alta. Dette skjedde i forbindelse med en dokumentarfilm NRKs Johs. Kalvemo laget.

– Det var første gang vi fikk se graven, sier Anton Ruth.

Ingen helter

Regissør Nils Gaup sier han ikke har noen helter eller skurker i filmen.

– Mitt utgangspunkt er det som skjedde, og det som skjedde var en tragedie. I en tragedie finnes det verken helter eller banditter.

Regissøren viser til at det i alle filmer finnes motsetninger og konflikter.

– Uten konflikt blir det ingen film. "Kautokeino-opprøret" er jo basert på en virkelig hendelse, og derfor er den mer realistisk. Derfor er det ikke et mytologisk-onde og et mytologisk-gode, men et realistisk embedsverk og virkelige mennesker som forsøker å leve slik de alltid hadde gjort, og klart seg bra. Dette er en film om et veldig sterkt embedsverk som ikke hadde forståelse for menneskene som hadde bodd der i uminnelige tider, sier Gaup.

Korte nyheter

  • Stuorradiggi jienastii boanddaid dienasáššis

    – Bohtosa birra sáhtán dadjat ahte dál livčče ášši ovdáneamen buoret guvlui, lohká Norgga boanddaidsearvvi jođiheaddji Bjørn Gimming NRK:ii.

    Stuorradiggi mearridii ahte boanddaid jahkásaš bargodiibmolohku galgá leat 1750 diimmu. Ovdal lei diet lohku 1845. Dien logu mielde rehkenastet eiseválddit boanddaide dietnasa. Boanddaid gáibádus lei ahte dien logu galget njeaidit 1700 diibmui.

    Earret eará leat boanddat ákkastallan dan láhkai ahte ii leat rehálaš gáibidit ahte boanddat galget bargat eanet go earát, ovdalgo ožžot seamma bálkká.

    Boanddat ja eanadoalloministtar Geir Pollestad ledje maid dáhtton stuorradikki eanetlogu sihkkarastit ahte boanddat moatti jagi geažes ožžot buoret bálkká nu ahte boanddat eai galgga dinet unnit go earát.

    Ráđđehusbellodagat ja opposišuvdnabellodagat Norggas leat moadde beaivvi juo digaštallan boanddaid dietnasa. Seammás leat boanddat miehtá Norgga boahtán Osloi miellačájehemiide.

    Bønder
    Foto: Stine Bækkelien / NRK
  • London-musiedja sáme dájdav oasstá

    Les på norsk.

    Nasjåvnålasj musiedja ådåájggásasj dájddaj Storbritannian, Tate Modern London, la sáme ja inuihtta dájdav oasstegoahtám.

    Dav almot Artnews næhttabielenis.

    Dálla ájggu fåndav ásadit mij niellja jage ájgegávdan galggá nuorttaguovlo dájddaoasstemijt ruhtadit.

    – Veneziabiennalen jage 2022 maŋŋela la berustibme lassánam sáme dájddaj, javllá direkterra Nasjåvnålasj musiedja Oslon Karin Hindbo næhttabælláj.

    Tate Modern almot vuostasj sáme dájdav mav li oasstám, la Outi Pieskia dájdda «Guržot ja guovssat/Spell on You!» (2020). Sån la dán tjadá vuostasj dájddár gæssta musiedja l dájdav oasstám.

    Pieski dálla vuosádallá ietjas dájddagijt Tate St. Ivesan Cornwallan. Pieskia dájdda vuoseduvvá Tate St. Ives musiejan moarmesmáno 6. bæjvváj.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli
  • NRK gáldut: Sivertsen Næss nammaduvvo guolástusministtarin

    NRK dieđuid mielde nammaduvvo jáhkkimis Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji, Marianne Sivertsen Næss, ođđa guolástusministtarin. Dasto lea NRK ožžon dihtosii ahte dálá guolástusministtar, romsalaš Cecilie Myrseth, gis nammaduvvo ealáhusministtarin.

    Moadde beaivvi dassá beakkehii ahte stáhtaministtar Jonas Gahr Støre dáhtošii dálá ealáhusministara, Jan Christian Vestre, ges dearvvašvuođaministtarin.

    Ráđđehusas gártet molsašumit go bargiidbellodaga Ingvild Kjerkol gieskat bákkus fertii geassádit stáhtaráđđin.

    Nu son gárttai go guorahallan lea čájehan ahte su masterčálus Nord universitehtas, sulastahttá menddo olu čállosiid maid earát ovdal leat čállán ja almmuhan.