Hopp til innhold

Her er kofte kleskode

På Finnmarksvidda stiller politikerne i eksklusiv samekofte.

Video aff9c51d-4633-47bb-81bd-3346f8babaff.jpg

LYD/BILDER: Kvinnene inntar kommunestyret. Foto: Johan Mathis Gaup (kommunestyre)/Kenneth Hætta.

– Kofte? Det er ikke noe valg! sier Susanne Vars Buljo.

Da den høytidelige konstitueringen gikk av stabelen torsdag, var møtelokalet i Kautokeino verdt sin vekt i edelt metall - med rekordmange kvinner i stolene.

19-åringen Ann-Catharina Lango er yngste maktkvinne inn - og bærer et antrekk til 20 000 kroner når både sølv, klede og lue tas med.

På Finnmarksvidda er det politisk ukorrekt å være antrukket i mørk dress for en folkevalgt. Utenfor hadde et tynt lag av frost senket seg, men inne vil ingen være grå eminense når nyvalgte skal møtes for første gang.

19 av 19 representanter i Kautokeino kommunestyre stilte i samekofte på det første kommunestyremøtet torsdag.

Ikke ordførerkjede

Aldri før har så mange kvinner vært innvalgt til kommunestyret i Kautokeino.

Og når mannsbastionen i samekommunen står for fall, går verdien på salen i været - når det er kutyme med kofte som kostyme.

– Det er nok noe dyrere å kle opp en kvinne enn en mann, sier Inger Marit Bongo.

Hun er både kommunestyrerepresentant og innehaver av Maritex, en butikk som spesialiserer seg på koftetekstiler. Arbeiderpartipolitikeren antar at kommunestyret i Kautokeino har landets mest eksklusive møteantrekk.

Møtekofte

Representantene er ikledd alt fra ullkofter hvor det ikke spares på noe, til de enklere møtekoftene - hvor debatter kan føres uten svettetokter.

I denne Finnmarkskommunen har velgerne stemt på Fastboendes liste, Flyttsamelista og Samefolkets parti i tillegg til de mer landsdekkende alternativene. Men du kjenner ikke partitilhørigheten på kofta.

Susanne Vars Buljo

Susanne Vars Buljo og Johan Anders Somby.

Foto: Kenneth Hætta

Venstremedlemmet Ann-Catharina Lango vurderte et grønt tørkle som kunne matche ideologien - men endte opp på fersken.

I nabokommunen Karasjok var antrekkene mer blandet under konstitueringen tidligere i høst. Der stilte også samiske representanter i blazer.

Kan bli dyrt

– Man er såpass heldig at man har slekt og venner, men skal du få sydd kofte hos en syerske, koster det endel, sier Kautokeino-ordfører Klemet Erland Hætta. Han er klar for fire nye år med klubba.

Ordføreren i Norges største kommune i areal har ikke noe kjede rundt halsen. Istedet glitrer det fra topp til nå når lokalpolitiske avgjørelsene skal tas.

– Ofte når man blir invitert til høytideligere anledninger blir vi bedt om å ta med ordførerkjede - som vi ikke har. Vi er ganske fargerik i kofte, og det skinner fra søljene.

Mykere

Ann-Catharina Lango har overhodet ikke tenkt å være til pynt i de fire neste årene. Torsdag ble debutanten valgt rett inn i formannskapet og tror hun kan bidra med å se utfordringene med nye unge kvinnelige øyne.

Ann-Catharina A. Lango

Ann-Catharina Lango.

Foto: Kenneth Hætta

– Det blir litt mykere saker. Kanskje kan det bli mer snakk om helse og omsorg og noe mindre om gruvedrift og barmarkskjøring i årene framover, tror Lango.

– Tror du at menn i Kautokeino er klar for flere kvinner i styringen?

– De har stemt meg inn og må bare forberede seg på at det nå blir girl power i kommunestyret, sier Susanne Vars Buljo (Samefolkets parti). Hun er 22 år og nest yngste kvinne.

En annen generasjon

– Vi er ikke oldiser. Jeg håper at vi får Kautokeino til å bli mer barne- og ungdomsvennlig, sier Buljo, som studerer juss og ser for seg å arbeide med urfolksrettigheter i framtiden.

De har stemt meg inn og må bare forberede seg på at det nå blir girl power

Susanne Vars Buljo

– Vi kommer til å få en mer nyansert politikk når begge kjønn blir representert. Det er ikke alltid at menn og kvinner mener det samme. Jeg tror kanskje at politikken kan bli litt sprekere, sier Buljo.

Hun vil jobbe for å få etablert et samlingssted for den forsømte ungdommen i Indre Finnmark. Det er også Langos hjertesak.

Korte nyheter

  • Kvalifiserte seg til UKMs landsfestival med duodjeutstilling

    Loga sámegillii.

    Anna Kalvåg og Isak Øvrevoll har kvalifisert seg til å delta på UKMs landsfestival med hver sin duodjeutstilling.

    Det skriver Hamarøy kulturskole på sine sider. I alt fire elever fra Hamarøy kulturskole har kvalifisert seg til landsfestivalen.

    Ingebjørg Jakobsen ja Julia Paulsen kvalifiserte seg til Bodø med sin egneskrevne låt «Glømte ting».

    – Vi gratulerer stort, og er veldig stolt av dere, skriver kulturskolen.

    Landsfestivalen arrangeres i Bodø 21.-25. juni, og hele 500 ungdommer har alle gått videre fra sine fylkesfestivaler og møtes i Bodø i juni.

    UKM fylkesmønstring, Isak Øvrevoll, Anna Kalvåg
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Beassaba UKM riikkafestiválii duodječájáhusain

    Les på norsk.

    Anna Kalvåg ja Isak Øvrevoll beassaba UKM riikkafestiválii goabbat duodječájáhusain.

    Dan čállá Hábmera kulturskuvla iežaset siidduin. Oktiibuot njeallje oahppi Hábmera kulturskuvllas besset riikkafestiválii.

    Ingebjørg Jakobsen ja Julia Paulsen beassaba gis Bådåddjoi sudno lávlagiin «Glømte ting».

    – Mii sávvat didjiide ollu lihku, ja leat hui rámis dinguin, čállá kulturskuvla.

    Riikkafestivála lágiduvvo Bådådjos geassemánu 21.-25. b. Olles 500 nuorat besse viidásabbot iežaset fylkkafestiválain, ja besset deaivvadit Bådådjos geassemánus.

    UKM fylkesmønstring, Isak Øvrevoll, Anna Kalvåg
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Sluttet å drikke for over et år siden

    Loga sámegillii.

    Henning Anti sluttet å drikke for over et år siden.

    – Venner var redde for at jeg skulle dø av all festingen, forteller han i podkasten Gozuid alde. Se hele episoden i tekstet versjon her.

    Brannfakler, tabuer og løse kanoner. Ella Marie Hætta Isaksen og Sajje Solbakk sprenger grensene for hva som er lov å snakke om i Sápmi.

    Henning Anti sluttet å drikke for over et år siden. - Venner var redde for at jeg skulle dø av all festingen.