Hopp til innhold

Øker ikke grensa for registrering i momsregisteret

Grensa for registrering i merverdiavgifts-registeret beholdes på 50 000 kroner. – Det synes jeg er kjempebra, sier leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund Ellinor Marita Jåma.

Enige - tross alt

Stortingstoppene enige om budsjettforlik. Høyres parlamentariske leder Trond Helleland, Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik, KrF parlamentariske leder Knut Arild Hareide og Venstres parlamentariske leder Trine Skei Grande.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Regjeringen foreslo i sitt statsbudsjettforslag å heve omsetningsgrensen for registrering i merverdiavgiftsregisteret fra 50.000 kroner til 150.000 kroner, men Venstre og Krf har nå fått gjennomslag for at denne grensa ikke økes.

– Har hatt problemer å nå 50.000

Ellinor Marita Jåma

Leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund Ellinor Marita Jåma

Foto: Vaino Rensberg / NRK

Norske Reindriftssamers Landsforbund skrev sammen med Bondelaget, Akademikerne, Norges Fiskarlag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag et brev til Stortingets finanskomité. I brevet sier organisasjonene at tredobling av beløpsgrensen for mva-registrering svekker muligheten for verdiskaping i norsk næringsliv .

– Jeg er veldig glad for at det var en endring på forslaget og at det ikke ble økt til 150.000. Det ville fått konsekvenser for reindrifta. Det er enkelte som rett og slett har utfordringer også med 50.000 kroners-grensa. Vi har tidligere hatt unntak også fra 50.000 kroners-grensa fordi det er reineiere som har hatt så store tap til rovdyr og ikke hatt muligheter til å kunne oppnå 50.000-kroners-grensa. Vi ser på det som veldig positivt også for dem som er i etableringsfasen, sier Jåma.

Jåma sier at forslaget om å øke grensa til 50.000 kroner har skapt veldig mye usikkerhet.

– Det er snakk om investeringer og sånne ting. Det å beholde den på 50.000 gjør at flesteparten som er i reindrifta fortsatt kan stå i momsregisteret.

– Ville rammet hardt

Å stoppe forslaget om økning av mva-grensa har hatt høyeste prioritet i Bondelagets arbeid med statsbudsjettet. Leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes synes det er gledelig at Venstre og Krf fikk gjennomslag for at grensa ikke økes. Bondelaget har sammen med andre organisasjoner påpekt hvilke negative konsekvenser Regjeringens forslag ville fått.

Leiar i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag

Foto: Norges Bondelag

– Dette er viktig for mange småbedrifter langs hele bredden av norsk næringsliv. Det er likevel en kjensgjerning at en økning av momsgrensen ville rammet landbruket særlig hardt.

– Gode nyheter for småbedrifter

Bartnes sier at det at forslaget nå er trukket, gjør at 50 000 små foretak ikke får økte utgifter.

– Dette er gode nyheter for småbedrifter og norsk matproduksjon, sier Bartnes, og legger til at det er viktig at det er en lav terskel for å etablere bedrifter i Norge.

En økning i momsgrensa ville gjort at næringsdrivende med under 150 000 kr i årlig omsetning, ville blitt betraktet som hobby-næringsdrivende.

– Det ville betydd at de måtte betale moms av alle sine kjøp og investeringer knyttet til virksomheten. En ny PC og en ny traktor ville kostet denne bonden 25 prosent mer.

Duojárat reagerte

Også duodji-organisasjonen Sámiid Duodji har gått imot en heving av momsgrensen. Landsstyret til organisasjonen sendte et brev til sametingsrådet om saken og hvordan dette ville kunne påvirke næringsavtalen.

«Regjeringens forslag får oss som hovedorganisasjon for duodje i Norge til å reagere kraftig. Dette vil medføre stor usikkerhet for duodjebedrifter som i dag har omsetning mellom kr 50.000-150.000. Konsekvensene av dette forslaget vil gjøre at mange duodjeutøvere vil ha for liten omsetning i 2015 til å oppfylle omsetningskravet til driftstøtteordningen i næringsavtalen for duodje.»

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby