Foreldrene frykter barna deres har tapt skolegangen

– Men vi blir ikke hørt, sier Siri Berg. Hun har et barn i sjette klasse.

Hun og de andre foreldrene til klasse 6B ved Karasjok barneskole er både frustrerte og oppgitte. Hele ni av dem har valgt å møte NRK utenfor Karasjok barneskole.

– Det lengste barna har vært uten opplegg i timeplanen er åtte uker i strekk, forteller de tydelig irritert.

Det begynte for to år siden

Vårlufta utenfor skolen er rå, men akkurat nå plager det ikke foreldrene nevneverdig. Frykten for barnas fremtid vises i øynene deres.

De forteller åpenhjertig om situasjonen barna deres har kommet i, og gir NRK et brev der de har loggført hendelsene i skoleåret 2013/2014.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Det hele startet for to år siden, forteller de.

Da ble det skifte av kontaktlærer i klassen.

Både læreren og vi ville at læreren skulle få fortsette å ha ansvaret for elevene gjennom hele barneskolen. Men det ville ikke skolen godta.

Det som fulgte var lærermangel, og ekstensiv bruk av vikarer.

Oktober 2013 får de under et foreldremøte vite at klassen må forholde seg til ni forskjellige lærere i løpet av en skoleuke.

– Det sier seg selv at det ikke er en bra situasjon, og vi avtalte derfor møte med skolen.

I november samme år møtes de med rektor og klassekontakt, og blir lovet at de innen en uke skal få på plass en ny timeplan med færre lærere.

Ingenting skjer.

Uten lærer i 40 kuldegrader

I desember samles foreldrene for å forfatte et brev til rektor, kommunen og fylkeskommunen.

I januar 2014 forverres situasjonen. Ofte har ikke elevene lærere i timene.

20. januar er det minus 40 kuldegrader i Karasjok. Elevene står ute i sprengkulda utenfor idrettshallen. De venter på læreren i 30 minutter.

Ingen dukker opp.

Noen av barna begynner derfor å ringe foreldrene for å bli hentet.

– Det er farlig å la barn være ute i kulda. Hvem vet hva som kunne ha skjedd, bemerker Renathe Aspeli Simonsen.

30. januar møter foreldrene rektor. Han innrømmer overfor dem at klassen har havnet i en uheldig situasjon, og lover at han skal finne en løsning slik at elevene får lærere.

Det skjer fortsatt ikke noe.

Nå tar foreldrene kontakt med ordføreren, og 19. februar 2014 sender de et brev med bønn om hjelp til Finnmark fylkeskommune.

Skolen bryter loven

Det er nå nesten ett og et halvt år siden brevet med logg over hendelsene ble sendt til Finnmark fylkeskommune. Etter det har foreldrene vært i kontakt med Fylkesmannen i Finnmark.

Fylkesmannen i Finnmark har etter tilsyn kommet frem til at Karasjok skole har brutt fem bestemmelser i opplæringsloven.

– En utenforstående lærer kastet dem ut

Men situasjonen er ifølge det elevene forteller til foreldrene sine, ikke blitt bedre.

Siri Berg forteller at klassen ikke er som den en gang var. Uten den tryggheten som faste lærere og rutiner medfører, har miljøet i klassen forandret seg.

– Det har ført til at det har blitt uro i klassen, blant annet har det vært flere tilfeller med vold i klasserommet. En av gangene de ikke hadde lærer ble det krig med vannballonger i klasserommet. Da kom en utenforstående lærer og kastet dem ut, fortalte barna oss. Det var 30 minus ute, forteller forelder Mona Larsen.

Føler at norsktalende klasser blir oversett

Karasjok skole er en tospråklig skole med samisktalende og norsktalende klasser.

Men foreldrene føler ikke at de er likestilt.

– Det virker som at de samisktalende klassene blir prioritert. De har ikke de samme problemene med lærermangel, og vi har opplevd at klassen måtte vente med å få lærebøker fordi de samisktalende klassene skulle få de først.

Det er ikke bare på barneskolen i Karasjok elevene føler det slik.

– Veldig mange andre steder i Norge er det sånn at samisk blir sett ned på. Men her i bygda er det faktisk helt motsatt. Det er faktisk de samiske som snakker norsk som blir sett ned på her. Det er alltid norskklassene som blir valgt sist. Det er alltid norskklassene som kommer sist til orde, fortalte ungdomsskoleelev Karina Heim (14) til NRK for to uker siden.

Karina fortalte at hun har hatt mange møter med skolen som følge av det hun har opplevd.

Barneombudet tar det Karina fortalte på alvor.

– Det er veldig alvorlig. Jeg tenker all type mobbing og diskriminering på bakgrunn av om du er norsk eller om du er samisk er like ille begge veier. Det er veldig viktig at lærerne går foran som gode forbilder, og viser at om du er samisk eller om du er norsk er ikke viktig. Det viktigste er å behandle hverandre med respekt, sa barneombud Anne Lindboe til NRK da hun besøkte Karasjok.

Rektor tilbakeviser forskjellsbehandling

NRK har vært i kontakt med rektor Arnulf Soleng via epost. Han sier at de samiske klassene ikke blir prioritert foran de norske klassene.

– Rektor kjenner ikke seg igjen i dette. Skolens visjon er nulltoleranse mot mobbing. Karasjok skole har dette skoleåret tatt opp dette temaet til drøfting på et personalmøte, skriver han.

Han tilbakeviser også at noen klasser har fått bøker før andre klasser.

– Det er ikke riktig at noen får bøker før andre, alle får bøker samtidig ved skolestart. Det suppleres etter hvert med nye bøker når det er behov for det.

– Det er å beklage

Etter å ha snakket med foreldre har NRK fått vite at foreldrene til nåværende 6B nå i to år har klaget forholdene inn for skolen, uten at noe er blitt gjort. Kan rektor forklare hvorfor det er blitt slik?

– Den aktuelle klassen har fått vikarlærere i en del fag, grunnet fastlæreres langtids sykefravær. Skolen har ingen faste faglærte lærervikarer, men er avhengig av å skaffe ufaglærte vikarer.

Rektor legger til at et av tiltakene de har gjort er å dele opp norskklassene, slik at to årstrinn ikke har time sammen.

Foreldrene forteller at det lengste de har opplevd å ha være uten opplegg i timeplanen er åtte uker på rad. Hvordan er det mulig?

– Det er å beklage at ukeplaner ikke er lagt frem slik rutinen tilsier. Alle faglærere har årsplan som følges i de forskjellige fagene og som vikarer bruker ved lengre sykefravær.

Skolen har høyt sykefravær

Sykefraværet ved Karasjok skole var 16 prosent i perioden januar til mars i år. Til sammenligning var det totale sykefraværet i Norge på 6,4 prosent i 4. kvartal i 2014, ifølge SSB.

Har Karasjok skole høyere sykefravær enn andre skoler?

– Undertegnede har ikke oversikt over andre skoler, men 16% er et altfor høyt sykefravær og skolen må arbeide for å få dette ned til et akseptabelt nivå.

Mangelen på faste faglærere og at det er mange vikarer har ført til uro i klassen. Hvem har ansvaret for å gripe inn i disse situasjonene?

– Det er først og fremst den lærer som har opplæringen med elevene, deretter kontaktlærer sammen med faglærerne i klassen.

En av episodene er at elevene ventet utenfor gymsalen i minus førti kuldegrader uten at læreren kom. Hvem sitt ansvar er det å opplyse elevene om at læreren ikke kommer?

– Dette var et uforutsett tilfelle grunnet lærerfravær og der det ikke var satt inn vikar. Ansvaret ligger hos rektor og skoleledelsen, men også hos lagledere på de ulike trinnene.

Fylkesmannen har kommet fram til at Karasjok skole har brutt opplæringsloven. Hva vil dere gjøre for å rette opp i manglene?

– Dette har vi begynt med før vi fikk tilsynet fordi vi visste at noen rutiner var vi ikke ferdige med.

Har dere noen konkrete tiltak dere skal igangsette?

– Det første vi har ordnet opp i er rutiner i forhold til sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og utarbeiding av individuell opplæringsplan slik at disse har sammenheng med hverandre.

Føler du at du har fulgt opp utfordringene i skolen godt nok?

– Skoleledelsen har fulgt opp utfordringene og utført det som er mulig med de ressursene vi har hatt til rådighet.

Vil at barna deres testes

Foreldrene vil nå at elevene må testes med en kartleggingsprøve for å finne ut hvor langt de er kommet i opplæringen sin. De frykter barna deres har store hull i kunnskapsnivået, som følge av situasjonen.

En slik prøve vil bli gjennomført ifølge rektor.

– Skolen har planlagt å gjennomføre nye kartlegginger neste skoleår som grunnlag for opplæringen.