Hopp til innhold

Her er det avdekket lovbrudd

Elevene ved Karasjok skole risikerer å få lite utbytte av opplæringen.

Karasjok skole
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I en tilsynsrapport fra Fylkesmannen i Finnmark framkommer det at Karasjok kommune bryter flere av bestemmelsene i opplæringsloven.

Fylkesmannen har sett om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen er innenfor loven. I rapporten vises det til hvorfor det er viktig at loven følges:

– Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter, eller får lite utbytte av opplæringen.

Her er kritikken

Lovbruddene skjer i forbindelse med skolens kjernevirksomhet; arbeidet med elevenes utbytte av opplæringen. Her er noen av fylkesmannens påpekninger:

  • Karasjok skole har ikke et system som sikrer at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemålene i fagene. Årsaken er at skolen mangler en del lokale læreplaner, men at rektor ikke har tid til å følge opp om opplæringen lærerne gir, er knyttet opp mot kompetansemålene. Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av dette at rektor ikke sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget.
  • På bakgrunn av manglede lokale læreplaner og manglede oppfølgingsrutiner, har Karasjok skole ikke et godt nok system for å sikre at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet.
  • Karasjok skole har ikke et godt nok system for å ivareta retten til å få halvårsvurdering.
  • Karasjok skole har ikke en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
  • Karasjok skole sikrer ikke at tiltakene innenfor den tilpassede opplæringen gjennomføres.

Skolen tar grep

Rektor Arnulf Soleng sier at skolen nå er igang med å rette opp de mangler som er blitt påpekt under tilsynet.

– Vi må få på plass de rutinene som mangler, og det jobber vi med nå, sier Soleng. Han forteller at de allerede har fått på plass et system som sikrer at elevene får halvårsvurderinger.

Skolen har fått frist til 20.august å rette opp resten av manglene i tilsynet.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.