Hopp til innhold

Forundret over gruve-nei, men vil ikke tvinge Kautokeino

Parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet, Helga Pedersen vil ikke dytte gruvedrift på kommuner i Finnmark som sier nei til dette, men er forundret over vedtaket til Kautokeino kommunestyre.

Helga Pedersen

Arbeiderpartiets parlamentariske leder vil ha mineraldrift til Finnmark, men forstår Kautokeino kommunes skepsis mot gruvedrift.

Foto: Lucian Muntean / NRK

– Jeg er veldig overrasket over vedtaket. Spørsmålet man behandlet var ikke ja eller nei til det konkrete prosjektet, men de sa jo nei til å få en oversikt over hvilken sysselsettingseffekt det vil gi, hvor mange jobber man vil regne med å kunne få og hvilke konsekvenser det vil få for reindrifta.

Mener de går glipp av mye

Helga Pedersen har tidligere uttrykt klart at gruvedrift er nødvendig også for den samiske kulturen og at hun ønsker gruvedrift i fylket.

Pedersen er overrasket over vedtaket, så mener hun at kommunen har rett til å bestemme selv om de vil ha gruvedrift eller ikke.

Kommunestyremøte i Kautokeino

Representanter fra Samefolkets parti under kommunestyremøte i Kautokeino i april, da flertallet stemte mot gruvedrift i kommunen.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

– Vi har lokaldemokrati her i landet og det er selvfølgelig Kautokeino kommunestyres soleklare rett å gjøre det vedtaket de har gjort.

Helga Pedersen syns likevel at det er synd at kommunestyret vedtok slik de gjorde og mener samekommunen kan gå glipp av mange arbeidsplasser.

Forstår skepsis

– Når vedtaket har blitt slik det har blitt, så oppfatter jeg også at det ligger en grunnleggende skepsis til at Biedjovággi-prosjektet ville bidratt til å bygge lokalsamfunnet, sier hun

Hun legger til at mange har vært redd for at bedriften ville flytte inn arbeidskraft som pendler og at Kautokeino samfunnet ville sitte igjen med miljøkonsekvensene, men ikke arbeidsplasser på lang sikt.

Dette er momenter Helga Pedersen mener gruveselskaper må huske.

Forventer bedre forarbeid

Pedersen sier at andre aktører som skal inn i Finnmark, må legge dette på hjertet og være veldig tydelig på hvordan gruvedrift og mineraldrift i fremtiden skal bidra til å skape lokale arbeidsplasser og bygge lokalsamfunn..

– Man ikke kan forvente at Kautokeino og andre bygder i Finnmark skal si ja til prosjekter som gir konsekvenser for miljøet og i mange tilfeller for reindrifta, uten at man skal sitte igjen med mange arbeidsplasser og en lysere fremtid for lokalsamfunnet.

Derfor mener hun at man må jobbe for langsiktige planer som fylkesungdom kan basere seg på.

- Lokaldemokratiet er de som best vet hvordan ivareta

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK