Hopp til innhold

– Gruvedrift nødvendig for samisk kultur

Arbeiderpartiets Helga Pedersen mener at også det samiske samfunnet er avhengig av gruvevirksomhet i Finnmark.

Helga Pedersen

Helga Pedersen er overbevist om at både reindrifta og bergverksnæringa kan og vil leve sammen.

Foto: Thor Thrane / nrk

– Både finnmarkssamfunnet og det samiske samfunnet er helt avhengig av ny aktivitet. Skal man ta vare på kulturen og språket så er vi nødt til å ha nye arbeidsplasser til ungdommen i de samiske bygdene. Man kan ikke berge den samiske kulturen bare ved å ha samisk barnehage på Tøyen i Oslo og språkkurs i kaffelatte-miljøene, det må skje noe også her, sier Helga Pedersen til NRK Sámi Radio.

Kan kombinere stein og rein

Parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet hadde i går invitert representanter fra både bergverksnæringen og reindriftsnæringen til et møte i Kautokeino, der ulike spørsmål knyttet til mineraldrift i Finnmark ble diskutert. Mineralselskapenes representanter uttrykte ønske om en fortgang i prosessen med å etablere drift i fylket.

Helga Pedersen, som den siste tiden har varslet en satsing på bergverk som en del av nordområdestrategien, er overbevist om at de to næringene kan leve side om side i Finnmark.

– Det å ønske bergverksnæringa velkommen kan kombineres med å ta vare på reindriftsnæringa. Til sjøs har man klart å kombinere petroliumsnæring, fiske og oppdrett. Det må vi klare på land også, sier hun.

Trussel mot reindrifta

Nils Henrik Sara

NRL-leder Nils Henrik Sara tror på samdrift - men da på reindriftas premisser.

Foto: Thor Thrane / nrk

Men det er ikke leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) enig i.

– Det snakkes om Finnmarksvidda som en helhet, men man glemmer at reindrifta innad har delt opp vidda. Vi vet at det er enkelte som har beiteområder hvor man kan ha både reindrift og gruvedrift, men vi vet også at det er områder der det er umulig å kombinere de to på grunn av organisering av arbeid samt de begrensningene som beiteområdene gir, sier Nils Henrik Sara.

NRL-lederen hevder å ha sett en utvikling som kan true reindrifta.

– Jeg vet at det eksisterer flere ønsker, krav og planer som ennå ikke er blitt gjort offentlige, og det er i allefall en ting som er sikkert; ikke alle de planlagte virksomhetene kan bygges for da har reindrifta mistet over størstedelen av beiteområdene, sier Sara.

Noen må vike

Jørgen Stenvold

Jørgen Stenvold i Store Norske Gull sier at reindrifta må belage seg på å flytte seg dersom gruvevirksomhet kommer i gang.

Foto: Thor Thrane / nrk

Mineralselskapet Store Norske Gull AS har de siste seks årene lett etter gullforekomster i Finnmark, hovedsaklig i et område som strekker seg fra Porsanger til Anárjohka i Karasjok. Lederen i selskapet, Jørgen Stenvold, tror også at noen ved en eventuell samdrift må vike plass.

– Rein og mineralvirksomhet går i hop i en større sammenheng, i det store bildet. Men går man helt konkret inn på et spesifikt område, der man finner en gullforekomst, vil det være noen områder der som det ikke kan være beite i den perioden drifta pågår, sa Jørgen Stenvold til NRK Sámi Radio i går.

– Hva betyr det?

– Det betyr at noen rett og slett må flytte på seg. Det er en realitet vi må innse og som vi kan diskutere åpent og ærlig allerede nå, sa Stenvold.

APs Helga Pedersen legger ikke skjul på at gruvedrift er et betent tema for mange.

– Det vil stadig være mange diskusjoner og konflikter, men derfor må vi samle aktørene for å høre hvor vi står i dag.

Forutsetter dialog

NRL-leder Nils Henrik Sara har imidlertid tro på samtidig drift under forutsetning at bergverknæringa er villig til å gå i dialog med reindrifta og at de lytter til de anbefalningene og rådene som reindrifta kommer med.

– Det er reineiere i det aktuelle distriktet som vet best om det er mulig å ha gruvedrift i området og i hvilken grad. På den måten kan man tilpasse gruvedrifta til reindrifta i området. Det er reineierne som vet hvor mye som tåles, sier Sara.

Sara sier at bergverksnæringa også må være villig til å stanse driften i de periodene reinsdyrene er i området.

– I Kautokeino er det gruvedrift som har pågått i den perioden da det ikke er rein der. Selskapene må være villig til å inngå slike avtaler, sier han, og understreker at det i forkant bør ha vært både grundige og lange undersøkelser om konsekvensene av gruvedrift i Finnmark.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK