Hopp til innhold

Vinteren vil ikke gi slipp på de hvite vidder

Han svarer telefonen på en topp – rundt han er viddene helt hvite, som i og for seg ikke er uvanlig, hadde det ikke vært for at i morgen er det midtsommer.

Vinter på vidda

Per Johan Eira (bildet) er brorsønn til Hans Ole Eira, sammen gjeter de flokken. Den plutselige vinteren, som er kommet nå i sommer, kom overraskende på reineierne. (Bildet har Hans Ole Eira lagt ut på Facebook.)

Foto: Hans Ole Eira

– Ja, jeg måtte kjøre opp på en fjelltopp for å kunne slå av en prat, forteller Hans Ole Eira via mobiltelefon fra Finnmarksvidda til NRK.

Reineieren befinner seg et sted ca. femti kilometer fra Alta mot fylkesgrensa til Troms. Han har funnet seg mobildekning, for i lavvoen er det ikke mulig å få inn signal. Vidda rundt han er dekket av en stor hvit kappe av snø.

Snødd flere steder

I Finnmark ser ikke Kong Vinter ut til å ville slippe taket, eller så har sommeren forsovet seg. Senest på fredag lavet det ned snø flere steder i nord, og noen tydde til snøfreser.

Til tross for at temperaturene knapt vil klatre over fem grader på mange av Finnmarks tettsteder, så har snøen som kom tidligere i uka smeltet bort igjen. Det er ikke tilfellet på vidda.

Hans Ole Eira

Hans Ole Eira har måttet levne sommerklærne hjemme, og i stedet tatt på seg klærne han bruker om vinteren.

Foto: Hans Ole Eira


– Her er det kommet nysnø i monner over det hele. Det føles nesten som at mørketida allerede er kommet, forteller Eira.

Kaldt er det også. Han har på seg full vinterbekledning, skinnlue og tykke votter, og han bekrefter at nordavinden biter godt fra seg.

Må utsette kalvemerking

Midtsommerstid er tiden når reinkalvene skal merkes. Merkingen foregår ved at man skjærer inn kjennetegnet sitt på reinen man eier, men den uventede vinteren har gjort at merkingen umulig.

– Det er ikke bra å skjære i ungkalvenes ører når det er så stygt vær, så merkingen må nok utsettes en uke, om ikke flere, det må vi se an.

Hvorfor kan man ikke merke reinen når det er kaldt?

– Om man i kaldt og vått vær skjærer i øret til de små kalvene så risikerer man at de blir syke. Sårene må nemlig tørke fort, og da må det være tørt vær med sol, og gjerne varm vind, forklarer Hans Ole Eira.

Ikke opplevd slik vinter om sommeren før

Mens han og andre reineiere venter på vær som tillater merking, så kan de ikke gjøre så mye annet enn å gjete flokken. I sommerbeiteområdet er det så mye snø at snøskuteren må tas i bruk, ATV holder ikke.

Når det gjelder været framover, så er det foreløpig ikke bedring i sikte.

– Selv om det har skiftet til å gå mot mørketid igjen, så må jo sommeren komme tilbake. Dette har jeg ikke opplevd før, en dag med snø om sommeren er slett ikke uvanlig, men at det laver ned flere dager i strekk, og at snøen legger seg sånn, det har kommet som en overraskelse på de fleste.

Senest søndagsmorgen snødde og sluddet det på lavvoen til Hans Ole Eira.

Vinter på vidda

ATVene vil sannsynligvis ikke være nok til å gjete Gurpmotvuomi reinflokken. Til tross for midtsommer, må Eira belage seg på å ta i bruk snøskuter.

Foto: Hans Ole Eira

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK