Hopp til innhold

Øst-Finnmark politidistrikt best i landet

Hun leder det politidistriktet i landet som oppklarer flest saker.

Ellen Katrine Hætta

Ellen Katrine Hætta er den politimesteren i landet med høyest oppklaringsprosent.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Når en bil er borte eller det har vært et innbrudd, spør vi oss på morgenmøtet. Hvor var «Hans Hansen» i helga? Det er små forhold her oppe, og det er klart at det hjelper oss, sier politimester i Øst-Finnmark Ellen Katrine Hætta til Dagbladet, som først omtalte saken i dag.

Les flere nyheter fra NRK Sápmi her

Øst-Finnmark politidistrikt oppklarte nemlig 63 prosent av alle anmeldte forbrytelser i 2013, noe som er det høyeste tallet for alle politidistriktene.

Ifølge Dagbladet er det bare fire politidistrikter som oppklarte mer enn halvparten av sakene.

De tre resterende er henholdsvis Sogn og Fjordane, Helgeland og Salten. Oslo oppklarte bare 24 prosent av alle anmeldte saker.

Morten Daae

Politimester i Vest-Finnmark, Morten Daae.

Foto: NRK

Vest mot øst i Finnmark

Hvordan står det da til med naboene i Vest-Finnmark? De hadde en oppklaringsprosent på 44, noe politimesteren selv mener kan ha å gjøre med at distriktet inneholder flere byer.

- En stor andel av kriminaliteten i Vest-Finnmark er vinningskriminalitet, som det tradisjonelt er lav oppklaring på. Vi har litt mer bypreg her hos oss enn de har i Øst-Finnmark, Alta er jo den klart største byen i Finnmark, sier Morten Daae til Dagbladet.

Han poengterer at Øst-Finnmark har flere ansatte per innbygger, noe Hætta bekrefter. Men, som hun sier:

– 47 av våre politifolk jobber med Schengen og grenseproblematikk. I tillegg har vi 25 som jobber på en nasjonal enhet som skriver ut politiattester. Trekker du fra disse er vi nede på gjennomsnittlig bemanning, sier Hætta.

Hun forklarer ovenfor Dagbladet at de har mange politibetjenter som både er ute på patrulje, tar imot anmeldelse på samme sak og som etterforsker. Dermed kan det være lettere å få høyere oppklaringsprosent blant disse enn for andre som ikke er involvert i de anmeldte sakene i like stor grad.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK