Hopp til innhold

Demonstrerte mot sjødeponi

Da statsråd Jan Tore Sanner (H) i dag besøkte Kautokeino ble han møtt av flere demonstranter. De vil ikke ha gruvedrift i Kvalsund.

Demonstrasjon

Statsråd Sanner ble møtt av gruvemotstandere utenfor Diehtosiida tirsdag. Fra venstre statsråd Jan Tore Sanner, demonstranter Max Mache og Marion Aslaksen Ravna.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Demonstrant og jordmor Annie Henriksen fra Hammerfest fikk hilse på statsråden. Hun forklarte hvor farlig det vil være for mødre å amme barna sine etter å ha spist fisk fra en forgiftet fjord.

Etter samtalen der Sanner ble forklart hva folket frykter av miljøskader, så sa han at ville ta med seg innformasjonen.

– Jeg synes det er viktige synspunkter som kommer fram, og det er jo spørsmål som miljødirektoratet nå må vurdere når de skal vurdere utslippstillatelsen, sier Sanner.

Sanner sier at han har behandlet reguleringsplanen etter plan- og bygningsloven, og der har det vært to innsigelser. Ikke noe på miljø, men to innsigelser fra Sametinget og reindrifta, og det har de hatt en prosess på i departementet.

Henriksen oppfordret regjeringen til å si et kraftig NEI til sjødupming, som setter Norge på jumboplass når det gjelder å ta vare på sjøen som en viktig næringskilde for all verdens folk.

Regjeringen bryr seg ikke

– Jeg synes det er skremmende at regjeringen ikke bryr seg om naturen, sier Svein Lund, leder i Naturvernforbundet i Ávjuvárri.

Svein Lund har møtt opp i Kautokeino for å demonstrere mot sjødeponi og gruve-ja.

Svein Lund

Svein Lund var en av dem som demonstrerte not regjeringens gruve-ja i Kautokeino tirsdag.

Foto: Elle Maaret Arttieff / NRK

–De bryr seg ikke om reindrifta heller, og de bryr seg ikke om å følge loven heller, sier Lund til NRK Sápmi.

Lund forteller at de ved nærmere undersøkelser av lover og regler, så har de funnet ut at regjeringen bryter regelverket på 15 punkter når de åpner for gruvedrift med sjødeponi i Kvalsund kommune i Finnmark.

Derfor skal demonstrantene følge opp denne saken på alle mulige måter, og de har ikke tenkt å gi opp. De synes det er viktig å vise både ministeren, Nussir og andre at dette godtar de ikke.

Hvordan bryter departementet norske og internasjonale lover og regler?

– Vi kan begynne med grunnloven, de bryter både miljøparagrafen og sameparagrafen, deretter kan nevnes ILO-konvensjonen, sier Lund.

– Viktig med arbeidsplasser

Sanner forklarte demonstrantene at det er viktig å legge tilrette for arbeidsplasser, og at Finnmark også får flere bein å stå på.

Også Natur og Ungdom fikk noen ord med statsråden. I Finnmarka har man levd veldig lenge av reindrift og av fiske, og dette vil de ikke miste. Dette er ett skritt i helt feil retning, sa de til Sanner.

De poengterte også at urfolksrettigheter etter loven går foran mineralvirksomhet og penger.

– Jeg er sikker på at vi skal finne gode løsninger som gjør at vi både kan kombinere gruvedrift og reindriftsvirksomhet, svarte Sanner.

Natur og Ungdom var slett ikke fornøyd med svaret, selv om Sanner lovte gode løsninger for alle.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK