Hopp til innhold

Bjørneredsel endrer folkets turglede

Sandra tør ikke å dra på skogstur med hesten, etter at bjørnen ble observert like ved stallen.

Bjørn i Pasvikdalen

Illustrasjonsbilde

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Bjørn begynner å bli nærgående i Karasjok, i helga ble nok en bjørn observert, denne gangen skjedde det i et boligfelt utenfor tettstedet Karasjok.

Det var Jovnna Issat Gaup (16) som så bjørnen i Báhkiljohka, cirka sju kilometer utenfor Karasjok sentrum.

NRK har vært i kontakt med Jovnna Issat, men han hadde ikke tid til å stille opp til intervju. Han opplyser at bjørnen var rett ved huset til familien.

– Redd for å møte bjørn

redd for og ri

Sandra Bueng Hansen mistrives på rideturer i skogen etter at bjørnen ble sett.

Foto: Jan Egil Høgden / NRK

Sandra Bueng Hansen (15) Forteller at hun frykter og dra på ridetur i området hvor bjørnen har vært.

Hun synes det er veldig skummelt å dra på ridetur i skogen etter at bjørnen har vært i boligfeltet å lusket. Bueng forteller at hun ikke har vært å ridd i det siste, på grunn av episoden der bjørnen ble observert nært stallen.

– Føler meg ukomfortabel


– Jeg føler meg ukomfortabel når jeg vet at det er bjørn i området. Frykten for å treffe på en bjørn er stor når jeg er ute å rir. Tankene om å møte på en bjørn treffer meg hver gang jeg er på ridetur ute i skog og mark.

Sandra forteller videre at hun rir mye alene, men hvis hun har en venninne med seg så opptrer de veldig høylytt. Dette fordi de skal prøve å unngå møte med bjørnen. Når hun er ute å rir alene joiker og synger hun for full hals.

Har grunn til å bekymre seg for bjørn

11. april i år fant reindriftsutøveren Lasse Erik Næss Gaup en rein som var drept av bjørn i Báhkilskáidi. Stedet ligger bare 3-4 kilometer fra Báhkiljohka.

– Bjørnen mangler mat

Hermann Sotkajärvi

Hermann Sotkajärvi er en dyktig Bjørnejeger og ekspert på bjørnens vaner

Foto: Privat / Rovdyr Org

Bjørneekspert og Jeger Herman Sotkajärvi forteller at grunnen til at det er så mye bjørn ved boligfelt og ellers rundt folk, kan skyldes at det er mangel på mat.

– Det skjer som oftest i forbindelse med mat. Den har enten luktet mat, eller så har bjørnen vært i området tidligere og funnet mat.

– Bjørnen frykter ikke mennesker i forbindelse med mat. Når den først får lukta av mat kan den komme helt inn til hushjørnet.

Skjer det oftere nå at bjørnen er i kontakt med mennesker?

– Dette varierer, som oftest så skjer det ikke. Enkelte år blir det observert mer nærgående bjørn, enn andre år, sier Sotkajärvi.

– Om det er et godt år med mye mat, så trekker ikke bjørnen mot boligfelt og mennesker.

Med god luktesans finner den fram

Grunnen til at bjørnen blir nærgående er om den er sulten, lukter mat eller for eksempel finner reinkadavre.

– Flere bjørner gjør at konkurransen om maten blir større, dette gjør at bjørnen ser seg nødt til å snoke rundt i boligfelt, forklarer Sotkajärvi til NRK.

– Kan være farlig

Unge hannbjørner, som har blitt jagd vekk fra moren sin, havner oftere i boligfelt. Dette skyldes blant annet sult, de er uerfarne og finner lettere mat nært mennesker.

– Bjørnen kan føle seg truet og innesperret ved møte med mennesker, dette kan være farlig fordi bjørnen kan gå til skinnangrep, sier Sotkajärvi.

Magne Asheim i Statens naturoppsyn (SNO) opplyser at de vil undersøke denne hendelsen, men det er direktoratet som gir fellingstillatelse.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK