Hopp til innhold

Ny bok av forskere tilbakeviser myten om at det er for mye rein

«Samisk reindrift, Norske myter» heter boka som ser kritisk på den vedtatte sannheten om at det er for mye rein på Finnmarksvidda.

Vakker natur på Finnmarksvidda

At beitegrunnlaget er for dårlig samtidig som antall rein øker mener forskerne bak boka «Samisk reindrift, Norske myter» er ulogisk, og viser til at forskningsresultater fra rapportene ikke viser det som kommer fram som konklusjon - nemlig at det er for dårlig beite. – Snarere tvert imot, sier professor Tor A. Benjaminsen.

Foto: NRK

Man hører ofte både av myndighetene, ulike forvaltninger, forskere og medias fremstilling om reindrifta er at det er for mange rein på Finnmarksvidda - og at reintallet må ned.

Det blir hevdet at det er for mange reinsdyr i Norge, spesielt i Finnmark. Sau og geit på utmarksbeite er derimot en verdsatt ressurs.

Tor A. Benjaminsen

– Sentralt i disse forestillingene står ideen om at det er for mange rein, med alle dens avskygninger, sier forsker Tor A. Benjaminsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ny bok "Samisk reindrift- Norske myter"

18 forskere har skrevet artikler boka «Samisk reindrift, Norske myter». På bildet er fagredaktørene bak boka: Mikkel Nils Sara, Tor A. Benjaminsen og Inger Marie Gaup Eira.

Foto: Liv Inger Somby

Ser kritisk på en vedtatt sannhet

I denne boka «Samisk reindrift, Norske myter» ser 18 forskere kritisk på denne ideen fra ulike vinkler.

– Vi stiller spørsmål som «i forhold til hva er det for mange rein?», «hvordan påvirker politikk og klimavariasjon reintallet?», og «hvem vinner og hvem taper på at ideen om for mange rein får dominere debatten om reindrift?», forteller forskerne.

Det er forskerne Tor A. Benjaminsen, Inger Marie Gaup Eira og Mikkel Nils Sara som er fagredaktører i boka som ble lansert i Kautokeino i dag.

Reineiere beskriver møtet med forvaltningen og administrative instanser som et møte mellom "to verdener". Bildet speiler frustrasjon og oppgitthet over et forvaltningssystem som underkjenner og marginaliserer reineiernes egne kunnskaper, innsikter og verdier

Tor A. Benjaminsen

Reinsdyr får skurkerollen

Forskerne har sett på rapporter over overvåkningen av beitegrunnlaget i Finnmark.

Konklusjonen de har kommet fram til er oppsiktsvekkende.

– Rapportene viser faktisk ikke noe nedgang i lavmattene, snarere tvert imot. Fra 1998 til 2013 har man en økning i lavmattene, samtidig som reintallet har økt, forteller Benjaminsen til NRK.

Økning i reintallet ville ikke vært mulig om lavmattene var i så dårlig forfatning som mange vil ha det til, skriver bokas forfattere i en kronikk i Dagbladet i dag.

– Men den alternative fortellingen blir ikke fortalt i norsk offentlighet, legger han til og kommer med et spark til media:

– De har bare akseptert det som har kommet fra enkelte forskere og myndighetene, uten å gå inn og se kritisk på hva er det rapportene faktisk sier.

Samtidig som sauer og geiter gjerne betraktes som miljøhelter, som sørger for at kulturlandskapet ikke blir overgrodd, blir reinsdyr nesten utelukkende tildelt skurkeroller i den norske offentligheten, mener forskerne.

Tenk deg at du er inne i et hus med igjenlåste dører og vinduer. Til tross for at alle utganger er stengt påstår myndighetene at du selv kan bestemme når man vil forlate huset.

Reineier 19.06.2013

– Reineiernes side blir ikke ivaretatt

Også PhD-student Kathrine Ivsett Johnsen er kritisk til at reineiernes syn på virkeligheten ikke blir ivaretatt.

Kathrine Ivsett Johsen

PhD-student Kathrine Ivsett Johnsen har sett på medbestemmelse, makt og mistillit i reindrifsforvaltningen.

Foto: Liv Inger Somby

– I den grad media skriver om reintallsprosessen, så gjenspeiler media i veldig stor grad Landbruks- og matdepartementets versjon av virkeligheten, og i mindre grad reineiernes versjon av virkeligheten, sier hun.

Reindriftsforskerne og medredaktørene Mikkel Nils Sara og Inger Marie Gaup Eira tror denne boken kan være med på å knuse forestillingene om at det er for dårlig beite og for mye rein.

– Disse mytene har styrt den offentlige og politiske debatten.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK