Hopp til innhold

– Samiske språk krever innsats og vilje

Det sier professor i språkvitenskap ved UiT Norges Arktiske Universitetet i Tromsø, Øystein Vangsnes, i anledning FNs morsmålsdag som er i dag tirsdag.

Øystein Vangsnes

Øystein Vangsnes forteller at språk er med på å åpne dører til andre kulturer. Herunder de samiske språkene åpner dører til de samiske kulturene.

Foto: Lars Nes

– Det må stor innsats til for å beholde det samiske språket videre inn i framtiden, og heldigvis er det mange som jobber positivt for at det skal være tilfellet, sier Vangsnes.

Hvor viktig er det at de nære miljøene viser vilje til å lære seg samisk?

– Det er jo viktig, ikke minst for at en skal kunne ha ulike arenaer der samisk språk blir brukt, at det ikke er sånn at en automatisk må slå over på norsk fordi det er personer som ikke kan samisk.

Språklige arenaer


– Jo flere som lærer det, jo større er sjansene for at en kan ha ulike slike arenaer.

Det å ha ulike møteplasser, der samisk språk blir brukt er veldig viktig, ifølge språkprofessoren, og ikke minst for barn og unge som skal lære språket.

– Og så er det en viktig symbolverdi ved at flere lærer samisk – og gjerne også de som ikke har samisk bakgrunn selv, fordi det gir og en større symbolsk verdi til språket, legger Vangsnes til.

Språket åpner dører

Språk er kultur, og derfor er også det samiske språket en døråpner til den samiske kulturen. Vangsnes sier derfor at man blir stående utenfor om man ikke kan språket.

– Så er det også sånn at det er mye kultur knyttet til et språk, og det å lære seg samisk, gir og en annen tilgang til den samiske kulturen, som du ikke vil få uten å kunne språket.

Flere og flere samiskelever


I boka «Samiske tall forteller 6», står det at tallet på samiske elever i Norge var 58 % høyere i 2012 enn i 1990. Antall førstespråkelever var da på 593 mens tallet var økt til 940 i 2012.
Tall fra Wikipedia.org viser ellers at det er mange språk som går en dyster framtid i møte:

  • 6700 språk snakkes verden over. Halvparten av disse språkene står i fare for å forsvinne.
  • 229 språk er forsvunnet siden 1950.
  • 204 språk i verden blir snakket av mindre enn 10 personer.
  • 184 språk blir snakket av mellom 10 og 50 personer.

Hva slags betydning har det at FN har oppretta en egen morsmålsdag?

– Det viktigste er vel kanskje at en får til dette med morsmål på dagsorden. Det blir løftet opp som et tema, at språk betyr mer enn bare kommunikasjon, at språk og er et uttrykk for identitet, er en kulturbærer og at det fins mange forskjellige språk her i verden.

Noen mener at det norske språket er trua med blant annet anglifisering, hva sier du til det?

– Jeg vil bestride at norsk er trua på noen som helst måte. Norsk er blant de 100 største språkene i verden, og da snakker vi, av kanskje 7000 ulike språk, så er ikke norsk truet på noen som helst måte.

Samisk og de samiske språkene, er derimot i en helt annen situasjon, understreker Vangsnes. Professoren svarer på min «takk for intervjuet» på ekte samisk: – Ollu giitu dutnje.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.