Torkel Rasmussen har nylig disputert ved UiT på avhandlingen som om hvordan bruken i samisk er i nabokommunene Tana (Norge) og Utsjok (Finland).
Forskning.no skriver at han sier det er bedrøvelig lesing, når han ser på det medieskapte bildet om at samisk er et truet språk.
– Etter å ha sett hvordan flere og flere barn i Tana snakker samisk, ville jeg se nøyere på hva dem gjorde der, og få grep om hvilke prosesser som har gått for seg de siste 25 årene, sier Rasmussen.
- Les også:
Språkdelte skoler fungerer
Den viktigste forklaringen på den positive utviklingen fant han i skoleverket i Tana. Der er det nemlig språkdelte skoler, en for norskspråklige og en for samiskspråklige.
– For de samiskspråklige barna blir dette et helhetlig språktilbud, og de bruker samisk ikke bare hjemme med foreldrene og besteforeldrene, men også seg imellom med jevnaldrende på skolen og ellers.
Tro på å snu utviklingen
Rasmussen mener det er mulig å snu utviklingen for små språk, og stoppe et språkskifte.
– Om man starter så tidlig som mulig med samisk, fyller barnehagen og samiske språkbadklasser, der samisk blir brukt på alle områder, blir livskraften til språket styrket.
Han legger til at man ikke skal undervurdere det individuelle nivået, om man har sterk tro på og vilje til å bruke et språk, så får språket livskraft. Han avslutter med å sitere en russisk språkforsker overfor forskning.no:
«Det viktigste er at språkbrukeren tror at språket skal overleve.»
- Les også:
- Les også: