Hopp til innhold

Henne bør du snakke sørsamisk til

Flere skal «smittes» til å snakke samisk.

Ellen-Sara Sparrok

Ellen-Sara Sparrok er i Tromsø på språkkonferanse. Hun gleder seg til å «smitte» andre til å snakke sørsamisk.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Ellen-Sara Sparrok (16) er 1 av de 24 stolte unge språkambassadørene som skal fremme og skape mot til å snakke samisk, i tillegg til å lære bort samisk til flere.

«Snakk samisk med meg» – er slagordet til ambassadørene.

– Nå skal jeg lære dem!

Den unge sørsamiske jenta har sørsamisk som hjemmespråk, og gleder seg til å lære flere til å snakke sørsamisk.

– Det er kjempe artig å få vise hvor jeg kommer i fra og hvilke språk jeg kan, og ikke minst å faktisk kunne lære det til alle andre, sier den blide språkambassadøren.

Hun gleder seg tydelig til å ta fatt på oppgaven som språkambassadør.
– Nå skal jeg lære dem!

Helge Ravna

Helge Ravna fra Tana lærte seg samisk relativt nylig. Han forteller at utfordringen er å få andre til å snakke samisk med han.

Foto: Liv Inger Somby / NRK


Utbryter Ellen-Sara under intervjuet når hun blir spurt om hva hun synes om oppgaven sin.

Å få folk til å snakke samisk med seg er en utfordring

En annen av språkambassadørene er Helge Ravna fra Tana. Han begynte selv å snakke samisk for halvannet år siden.

Hvordan er det å få ansvaret om å få flere til å lære seg samisk?

– Jeg føler at jeg hadde det ansvaret før jeg ble språkambassadør også. Da tenker jeg på det med å bruke samisk på internett og ellers også, men dette er jo en veldig stor motivasjon for å virkelig ta det opp. Når vi er så mange sammen og har en felles team-spirit, så blir det veldig stort, og det føles veldig viktig.

Hva var det vanskeligste da du selv skulle lære deg samisk?

– Det var vel kanskje det å få folk til å prate samisk til meg. Det er veldig ofte sånn at når dem skjønner at jeg ikke skjønner alt, og ikke klarer å svare alt det jeg vil si på samisk, så bytter dem over til norsk. Så den største kampen er å virkelig få folk til å bruke samisk når de snakker med deg, spesielt i hverdagen.

Artikkelen fortsetter under videoen.

24 unge språkambassadører
skal påminne alle i Sápmi, -
- om at språket skal utvikles.
"Snakk samisk te'mæ" er Sametingets -
- nye språkkampanje
som ble lansert i Tromsø i dag.
/
samisk
Njeallje nuorra giellaambassadevrra galget otná rájes buohkaid olles Sámis muittuhit ahte giella galgá ovdánit. "Sámas muinna" lea ge Norgga Sámedikki odda giellakampánjja mii odne álmmuhuvvui Romssas, Davvi-Norggas:

Se TV-saken om konferansen her.

– Mange er passive språkbrukere

Sametingspresident, Aili Keskitalo (NSR), forteller at den nye kampanjen er kommet i gang på grunn av situasjonen til det samiske språket i dag.

– Vi vet at de samiske språkene er truet, og vi vet også at mange er passive språkbrukere, de kan litt samisk, men de tør ikke bruke det. Dette er en holdningskampanje, for å bevisstgjøre oss alle omkring bruk av samisk språk.

Kampanjen skal få spesielt ungdom til å bruke samisk, særlig i sosiale medier, der sjargongen stort sett er på norsk.

Presidenten legger til at ønsket er at samisk skal brukes positivt, ikke bare triste historier der det er snakk om alt man ikke klarer å få til med samisk.

– Det skal være gøy med samisk, det skal være positivt med samisk, og det ønsker vi at denne kampanjen bidrar til.

Det er på Rica Ishavshotell i Tromsø språkkonferansen avholdes i dag og i morgen, i regi av Sametinget i samarbeid med Senter for samisk i opplæringen.

Språkambassadører

Her er alle språkambassadørene sammen med sametingspresidenten (i midten). Språkambassadørene, i tilfeldig rekkefølge i forhold til bildet, er: Mikkel Rasmus Logje, Tuva Svendsen, Helge Ravna, Johan Vasara, Inger Máret Ánne Eira, Ánde Trosten, Ellen Magdalena Sara, Sara Mariell Anti, Risten Gutnel G. Eira, Anne Marget Somby, Melissa Annie Fofonoff, Linn Birgitte Njuolla, Marit-Sofie Mathisen, Jon-Christer Mudenia, Silje Johansdatter Somby, Inga Maja Eira Hætta, Ina Theres Sparrok, Maja Søøfe Fjellstrøm, Ellen-Sara Sparrok, Viktor Inge Paulsen, Hilje Kristoffer Jåma, Naima Nergård, Emmi Danielsen, og Ánná Káisá Partapuoli.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Korte nyheter

  • Orkána ja stuorraulli Alaskas – viesut doidiluvvon merrii

    Badjelaš duhát olbmo leat hoahpus gártan guođđit ruovttuideaset guovtti stuorábuš čoahkkebáikkis Alaska oarje-rittus Amerihkás.

    Stuorraulli dat bođii orkánain ja čáhceborggain ja dulvadii dáid gilážiid Beringmearragáttis, gos yupik álbmoga árbevirolaš ássanguovlu lea.

    Diet lea ávdin guovlu ja USA suodjalus lea girdiiguin fievrredan guovllu ássiid earret eará Anchorage gávpogii Alaskas, mii lea máŋgačuohte kilomehter eret dien guovllus gos roassu deaividii.

    Báikkálaš áviisa Anchorage Daily News dieđuid mielde, lea unnimusat okta olmmoš duššan, ja moaddása leat ain ohcamin.

    Garra dálki doidilii maid viesuid merrii, ja olu giliássit aiddo dal de besse heakkas.

    Inuihtaid organisašuvdna ICC – Inuit Circumpolar Conference, lohká dáhpáhusa leat stuorra roassun olbmuide geat leat manahan iežaset ruovttuid.

    Sullasaš luondduroasut leat leamaš doppe maŋimuš jagiid, ja dát ge lea stuorra roassun sidjiide geat dál leat gártán viesuid haga ovdalaš go dálvi boahtá, čállá KNR, Kalaallit Nunaata Radioa (neahttsiidu olgoriikas).

  • NBR staatebudsjedten bïjre: – Daate symbovlepolitihke

    Les på norsk.

    Nöörjen Båatsoesaemiej Rïjhkesiebrie (NBR) reageerie reerenassen viesjies guhkiebasse barkose Saetniesvoete- jïh liktemekommisjovnen reektehtsistie staatebudsjedtesne.

    – Daate symbovlepolitihke: Reerenasse baaja årrodh båatsoen vihkielommes haestemh kreeptjestidh, NBR:n åvtehke Inge Even Danielsen jeahta.

    Reerenasse 7 millijovnh kråvnah maahtoejarngesalkehtæmman dåårje, men ij tjöödtjesth båatsoen dajvh unniedidh. Båatsoe histovrijes vuesiehtimmieklaasese geahpene, NBR meala.

    Tjïelke råajvarimmieh fååtesieh dan vööste mij lea båatsoen vihkielommes våaroemasse: areaaleskilkehtassh jïh byögkeles reereme mij nåakelaakan jåhta.

    Staateles daaresjimmieh leah joekoen damtemes orreme åarjelsaemien båatsose. Daejnie dajvine båatsoeaajhterh gelline reakta-aamhtesinie tjahkasjamme gelline boelvine juktie vuesiehtidh båatsoen leah gaavnoes reaktah.

    Inge Even Danielsen er gjenvalgt som leder og smiler her til kamera.
    Foto: Ailin Maria Danielsen / NRK
  • NRL om statsbudsjettet: – Dette er symbolpolitikk

    Lohkh saemiengïelesne.

    Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) reagerer på regjeringens svake oppfølging av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport i statsbudsjettet.

    – Dette er symbolpolitikk. Regjeringen unnlater å ta tak i de avgjørende utfordringene for reindriften, sier leder Inge Even Danielsen i NRL

    Regjeringen bevilger 7 millioner til kompetansesenter-utredning, men stopper ikke nedbygging av reindriftens arealer. Reindriften reduseres til et historisk utstillingsvindu, mener NRL.

    Det mangler konkrete tiltak mot det som truer selve grunnlaget for reindriften: arealinngrep og en offentlig forvaltning som fungerer dårlig.

    Statlige overgrep har vært særlig merkbare for den sørsamiske reindriften. I disse områdene har reineiere gjennom flere generasjoner sittet i rettsak etter rettsak for å bevise reindriftens eksisterende rettigheter.

    Inge Even Danielsen er gjenvalgt som leder og smiler her til kamera.
    Foto: Ailin Maria Danielsen / NRK