Hopp til innhold

– Mattilsynet nektet for flytting

Kautokeino kommune hadde tidligere i år kontakt med Mattilsynet om omorganisering og nedleggelse i Kautokeino, men svaret var at dette ikke er tilfelle.

Mattilsynet
Foto: Åse Pulk/NRK

I går kom det frem at Mattilsynet omorganiseres og at de to regionkontorene i Nord-Norge, som ligger på Sortland og i Kautokeino, ikke lenger skal være regionkontorer.

Hele omorganiseringen innebærer at åtte regioner skal bli til fem, og at Tromsø får det nye regionkontoret for Nord-Norge, forklarer direktør i Mattilsynet, Harald Gjein.

Ført bak lyset

Varaordfører Hans Isak Olsen i Kautokeino føler på en måte at kommunen er ført bak lyset i denne saken, når Mattilsynet først sa det ikke var hold i de ryktene som kommunen hadde hørt.

Hans Isak Olsen fra Fastboendes liste i Kautokeino

Varaordfører Hans Isak Olsen er forundret over Mattilsynets vedtak om å legge ned regionkontoret i Kautokeino.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Det er jo litt rart at denne beslutningen kommer noen måneder senere og selv om de sier at ingen ansatte mister jobben, men kan flytte etter til andre steder, har jeg ikke helt troen på det, sier Olsen.

Varaordføreren mener det ikke er lett for etablerte å bryte opp og flytte etter, mens kommunen sliter med høy arbeidsledighet.

Mindre administrasjon

– Målet med hele omorganiseringen er at vi skal få mindre administrasjon og flere tilsyn, sier direktør i Mattilsynet, Harald Gjein.

Direktøren lover dialog med de ansatte om fremtiden utover høsten, når Kautokeino og Sortland mister regionkontorene.

Skal ta opp saken

– Kautokeino kommune kan ikke gjøre noe med Mattilsynets prosess, men jeg lover at vi skal ta kontakt for å høre hvorfor dette skjer og finne ut hva som skjer med de ansatte ved dagens regionkontor i Kautokeino, sier Hans Isak Olsen.

Varaordføreren tenker først og fremst på de ansatte ved regionkontoret for Troms og Finnmark i Kautokeino, når det oppstår usikkerhet rundt deres arbeidsplasser.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby