– Hun ødela livet mitt

Han var bare 13 år da han ble seksuelt misbrukt av en nær slektning.

Denne ene hendelsen har satt seg i minnet hans.

Den unge mannen husker så altfor godt da den kvinnelige slektningen hans absolutt ville ha ham med på hytta, og hun ville ikke at de andre søsknene hans skulle være med.

En lang mardrøm

Morgenen etter ba denne kvinnen ham om å krype under dyna hennes mens samboeren var ned i vatnet for å vaske seg.

– Jeg var jo 13 år, og vant til å krype i fotenden hvis det var litt kaldt og sånn. Og hun ba meg krype sammen med henne. Jeg gjorde det. Og før jeg visste ordet av det hadde hun et godt grep rundt kjønnsorganet mitt. Jeg ble helt paralysert. Ble livredd. Skjønte ikke hva som skjedde. Får ikke ut et ord. Det kom ikke en lyd fra kroppen min. Det var umulig. Hun onanerer meg. Jeg blir mer og mer redd. Tårene begynner å renne, og ting blir ganske forvirrende. På en måte blir jeg borte fra denne verden. Jeg faset helt ut. Hun gjør sitt, og blir ferdig. Denne dagen ble som en lang mardrøm.

– Prøver å komme meg

Mange år etter at dette skjedde, har den unge mannen fortsatt vanskelig for å fortelle oss det som skjedde.

Han har kjempet med å bearbeide overgrepet og dette sviket i mange år nå. Denne opplevelsen har på mange måter ødelagt livet hans, men han håper å vende tilbake til det normale etterhvert.

Selv om det har gått såpass langt tid siden dette skjedde, har han ikke fått denne hendelsen ut av sinnet.

– Jeg har hatt mine traumer, og dette har påvirket hele livet mitt, og det er dumt. Jeg håper at jeg får bidra noe videre i livet mitt. Jeg prøver å komme meg. Det er såpass lenge igjen.

Bortkastet å vente

Fem år gikk før mannen anmeldte forholdet. Dette har også plaget ham. Men at det gikk såpass lang tid har med at han skjemtes over dette. Som om det ikke var lov på fortelle dette.

– Det er rett og slett flaut, og det er tabubelagt. Og akkurat det har jeg lyst å få bort. Det er så mange som tier, slik som jeg gjorde i fem år. De burde egentlig kommet seg til noen for å prate om det. Og få gjort noe med det. Fortest mulig. Det er fullstendig bortkastet tid å vente.

Som et bidrag til de som sliter

Tre måneder i fengsel for kvinnen er ikke noe for den unge mannen. Men han håper at dette har gjort noe med henne slik at det ikke gjentar seg.

Den unge mannen har slitt, og fortsatt gjør det vondt i ham å berette om dette. Men han har valgt å bidra med sin historie som et bidrag for hjelp til de mange som sliter med denne typen opplevelser.

Selvmordstanker har han ofte hatt. Og det som nå er viktigst for ham er åpenhet om slike ting, og det å sette fokus på overgrep.

– Dette har, uten det minste tvil, endret livet mitt, både fysisk og psykisk. Jeg slet med å komme meg på arbeid, slet med å holde vekta. Jeg sliter ennå med mye, men har kommet meg, steg for steg. Jeg jobber litt, og tror det blir bra til slutt, sier han ettertenksomt og stille.

Vanskelig og skremmende

For den unge mannen har tiden etterpå vært vanskelig, og det er fortsatt skremmende for ham å snakke om dette.

– Ingen skal bli utsatt for sånt, som så mange dessverre har erfart. Det er så trasig å høre så mange som jeg har fått høre om, som har blitt utsatt for seksuelle overgrep. Og de sliter med det den dag i dag, de som ennå ikke har fortalt sin historie.

– Og om du går til politiet med dette, så skal du enda en gang gjennom noe stort og svært vanskelig. Av og til kjennes det som man ikke vil si det. Ting tar tid. Det er rett og slett bare hoppe i det. Det blir så mye bedre etter hvert.

– Jeg har kommet meg så mye etter disse årene. Ting begynner å bli bra. Og jeg har hørt et ordtak: Man skal snakke det i hjel, ikke tie det i hjel. Vær så snill: Snakk det i hjel. Få det ut. Gå til nærmeste person du føler du kan prate med.

Mere tabu blant samer

Prosjektleder i SANKS (Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern), Tone Amundsen, tror det er mange ting som kan sette en stopper for ofrene å fortelle om seksuelle overgrep.

– Den samiske befolkningen er jo liten. Redselen for å bli stigmatisert er stor blant de fleste av oss. Det er også ting som er med på å gjøre at man kanskje ikke snakker om det. Med redselen for å stigmatisere og få fram fordommer vi er kjent med gjennom generasjoner, vil jeg påstå at det å snakke om seksuelle overgrep er mere tabubelagt i samiske samfunn. I tillegg tror jeg også at for gutter er det enda vanskeligere å snakke om dette.

For to uker siden åpnet en utstilling med Rita Anne Berntsen som har fortalt sin historie om overgrep gjennom egne bilder. Utstillingen er på det lulesamiske senteret Árran i Tysfjord.

Les mere om denne utstillingen her:

• Dette er min vei ut av overgrepets smerte

Árran arrangerte også et seminar om seksuelle overgrep i forrige uke.