Hopp til innhold

– Et dokumentarisk bedrag

Kommunikasjonsrådgiveren Pål Hivand var ikke nådig i sin kritikk av Brennpunkt-programmet «Førsteretten» under Samisk programråds møte i dag.

Samisk programråd - Førsteretten

Samisk programråd har i formiddag sett Brennpunkt-programmet «Førsteretten».

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– NRK Brennpunkts dokumentar «Førsteretten» er et dokumentarisk bedrag, som er bygget opp på en rekke faktiske feil, som igjen er støttet opp av nye feil, sa blogger og kommunikasjonsrådgiver Pål Hivand under møtet.

Samisk programråd er i dag samlet i Karasjok hvor de har brukt formiddagen til å se den omdiskuterte Brennpunkt-dokumentaren «Førsteretten». Programmet omhandler eiendoms- og bruksrett i Finnmark, med rettighetene på Stjernøya i som utgangspunkt. Programmet berører også temaer som samisk avstamning, genforskning på samiske levninger, ILO konvensjon nr. 169 og stemmerett i sametingsvalget.

I tillegg til Hivand deltok også redaksjonen i Brennpunkt på møtet via videolink. Brennpunkt-redaktør Vibeke Haug avviste på møtet kategorisk kritikken fra kommunikasjonsrådgiver Hivand.

– Dette programmet er kvalitetssikret på vanlig måte, sier Vibeke Haug.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Pål Hivand

Pål Hivand (t.v.), Vibeke Haug (på videolink) og NRK Sápmi-sjef Nils Johan Heatta.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Misforhold mellom dramaturgi og fakta

Hivand mener at «Førsteretten» er et TV-program inne i en fin innpaktning, men at innholdet ikke står i stil med det ytre.

Pål Hivand

Pål Hivand.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg refererer til misforholdet mellom den dramaturgiske fortellingen og de fakta som er ment å underbygge den fortellingen de forteller. Brennpunkt har dramaturgisk og TV-messig levert «en god fortelling». Med dette forstår vi seere at genforskning, stemmerett, samiske rettigheter, ILO nr. 169, urfolk, finnmarkskommisjonens arbeid og konfliktene mellom samer, sjøsamer og representanter for reindrifta, at alt dette hører sammen og at det på sett og vis er tematisk forankret en slags genetisk forståelse av rettighetsforholdene i Finnmark, påpeker Hivand.

Hivand har i flere år jobbet som journalist i Finnmark og er utdannet journalist. De siste årene har han bodd i Sør-Norge hvor han jobber som kommunikasjonsrådgiver og driver en blogg i sin fritid.

Brennpunkt-redaktør Vibeke Haug tilbakeviste kritikken under dagens møte.

– Vi understreker at ingen medvirkende i filmen, eller eksperter vi har intervjuet i research, verken under godkjenning av manus eller etter filmens publisering, har påpekt faktafeil i filmen, sier Haug.

– Brennpunkt tar ikke selvkritikk

Leder i Samisk programråd, Steinar Pedersen, sa under møtet at det var en del forhold han stusset over som vanlig seer.

Steinar Pedersen

Leder for Samisk programråd, Steinar Pedersen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– I programmet blir det blant annet påstått at Stortinget ble ført bak lyset da de ratifiserte (godkjente; red.anm.) ILO konvensjon nr. 169. Det er imidlertid merkelig at ingen av stortingspolitikerne, som var med på denne prosessen, er blitt intervjuet om hva de synes, påpeker Pedersen.

Pedersen er historiker, tidligere sametingsrepresentant (Ap) og har jobbet som statssekretær for samiske saker. Han mener at Brennpunkt-redaksjonen ikke så ut til å ta innover seg noe av kritikken fra samisk hold.

– Det kunne ikke virke som om de tar selvkritikk, men det kan virke som om det er noen punkter der de innrømmer at dette må de se nærmere på. Det må imidlertid Brennpunkt selv svare på, sier Pedersen.

Brennpunkt-redaktør Vibeke Haug mener selv at redaksjonen har opptrått med stor ydmykhet overfor kritikken.

– Vi opplevde at det under dagens møte var en god og interessant debatt. Der ble de problemstillingene som vi har ønsket å belyse luftet på et saklig nivå. Dette er også en debatt som foregår ute i samfunnet. Derfor opplever vi at vi har fått oppfylt vårt samfunnsoppdrag, som er å sette søkelys på brennbare temaer av vesentlig betydning, sier Haug.

Vibeke Haug mener at Brennpunkt ikke hever seg over kritikken, som noen hevder.

– Vi tar denne type kritikk veldig på alvor og vi kommer til å legge ut vår detaljerte gjennomgang av Hivands kritikk på NRK Brennpunkts hjemmeside, forklarer Haug.

Ber Kringastingsrådet drøfte programmet

Etter endt møte kom Samisk programråd signert lederen Steinar Pedersen med en offentlig uttalelse, der de ber om at også Kringastingsrådet drøfter programmet på grunn av de påpekte feil og mangler. Der heter det blant annet:

Programrådet vil be om at også Kringkastingsrådet drøfter dette programmet, ut fra hensynet til at NRK’s programvirksomhet skal bidra til saklig opplysning. Man bør derfor vurdere hvorvidt dette programmet bidrar til slik saklig opplysning om samiske anliggender, forholdet til ikke-samer, og om myndighetenes intensjoner med ratifikasjonen av ILO-konvensjon nr 169 og Finnmarksloven i 2005, er gjengitt på en måte som reflekterer Stortingets intensjoner med ratifikasjonen og lovvedtaket.»

Samisk programråd, ved leder Steinar Pedersen

Guldal Sáhka váibmosis ášši Sámi programmaráđi moaitámušaid birra maid Elvi Rosita Norvang doaimmahii 20.12.11.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK