Freden ennå på vent for Sør-Sudan

Den 10. november rystet kraftige eksplosjoner flyktningleiren Yida i Unity state i Sør-Sudan, nær grensen mot Sudan.

BBC, Reuters og flere bistandsorganisasjoner var tilstede i leiren, og rapporterte om et Antonov bombefly som forsvant nordover like etter eksplosjonene.

Flyet slapp totalt fem bomber, hvorav en av de som ikke eksploderte satt fast i et skolebygg der det befant seg over 200 barn. Ifølge vitnene var det mirakuløst nok ingen som ble drept i angrepet.

Flyktningleiren huser 23.000 flyktninger som har rømt fra Sudans krigshandlinger i Nuba-fjellene i Sør-Kordofan.

• Les: 400.000 nye fordrevne i Sudan

600 barn på rømmen

– Situasjonen er ille. Etter bombingen av leiren evakuerte alle bistandsorganisasjoner forutenom én, og vi mangler mat og medisiner, sier Attia Atroun, som arbeider i flyktningleiren Yida.

– 600 barn rømte ut i skogen når bombeflyet kom, og vi har ennå ikke funnet igjen 200 av dem, sier Atroun.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Menneskene som kommer hit har rømt fra folkemordliknende krigshandlinger i Nuba-fjellene, allikevel er det de som velger å dra tilbake på grunn av tilstandene i leiren, selv om det betyr døden, sier han.

– Vi forventer at antallet flyktninger i leiren vil øke til 40.000 innen sesongen er over. Vi trenger mer hjelp fra FN.

Angrepet førte til sterke internasjonale reaksjoner. Norge, USA og FN var blant dem som fordømte handlingen. FNs høykommisær for menneskerettigheter ønsker å etterforske flyangrepet som en mulig krigsforbrytelse.

Sudan nekter for å ha utført angrepet, noe USA kalller en regelrett løgn.

Khartoum benekter også eksistensen av selve flyktningleiren, og hevder at det ikke finnes flyktningleire for sudanere i Sør-Sudan, bare ansamlinger av opprørsgrupper.

– Vil bombe til underkastelse

Tidligere samme uke meldte hjelpeorganisasjoner om at sudanske styrker hadde bombet en annen flyktningleir innenfor Sør-Sudans grenser. Også dette benekter Khartoum.

Sør-Sudan på sin side ser på disse angrepene som krigshandlinger.

– Dette er en del av en strategi hvor Sudan ønsker å bombe Sør-Sudan til underkastelse, sier Pagan Amum, generalsekretæren i regjeringspartiet SPLM til NRK.

Han er leder for den sør-sudanske delegasjonen til fredsforhandlingene mellom de to nye naboene.

– Dette er veldig bekymringsfulle tegn på en eskalering fra Khartoums side, mener han.

En del av forklaringen på hva som skjedde mellom den ekstatiske dagen i juli og de dystre dagene i november, finnes blant de sakene fra fredsavtalen som ennå ikke var avklart da frigjøringsdagen stod på trappene.

• Les: Sør-Sudan skal feire hele helgen
• Les: Stor tro på helt nytt Sør-Sudan
• Les: Sudan anerkjenner Sør-Sudan

Problematiske fredsforhandlinger

Like etter at verdens oppmerksomhet forlot Sør-Sudan og Juba i juli, så det ut som om de to nabolandene var på god vei til å forhandle seg fram til en løsning på de utestående sakene.

Forhandlingene dreier seg om hovedsakelig fire uavklarte saker:

• uttrekning fra og fordeling av Abyei-regionen
• avklaring av grensene mellom nord og sør
• fordeling av nasjonal gjeld
• avtale om fordeling av oljeinntektene fra Sør-Sudans eksport gjennom Sudan

Samtalene mellom Sudan og Sør-Sudan finner sted under overoppsyn av Den afrikanske union og ledes av Sør-Afrikas tidligere president Thabo Mbeki.

• Les også: Tribunen klar før delingsavtalen

Uenigheter om olje

Sentralt i konflikten mellom Sudan og Sør-Sudan står oljeressursene.

Da Sør-Sudan løsrev seg, tok de med seg rundt 75 prosent av oljereservene i landet, som er et hardt slag for Khartoum. For rundt 60 prosent av Sudans inntekter har kommet fra oljen.

Rørledningene for transport av oljen går imidlertid gjennom Sudan og til Port of Sudan for eksport.

Dette gir Khartoum et sterkt forhandligskort på hånda, som de bruker for å gjenvinne noe av de tapte oljeinntektene.

Forrige uke varslet regimet i Khartoum at de ikke ønsket at AU skulle megle i forhandlingene om oljeinntektene, men at de ønsket å ta det bilateralt.

– Vi ble informert av Den afrikanske union om at Sudan ikke ønsker å forhandle sakene som omhandler olje og finansiell overgang under AUs overoppsyn, men at de ønsker å gjøre disse forhandlingene direkte med oss.

– De bomber oss, og sier deretter at de vil forhandle direkte. Dette er en del av deres strategi hvor vi skal gi fra oss ressursene våre til nord, sier forhandlingsleder Amum til NRK.

Denne uken var imidlertid forhandlingene i gang igjen hos AU i Addis Abeba, men brøt sammen etter kort tid fordi Juba fant kravene Khartoum stilte uakseptable.

Tidligere i uken stanset Sudan eksport av olje inntil Sør-Sudan betalte en gjeld Khartoum mener de skylder for fire oljeleveranser.

• Les: Nytt bombeslipp høyner konflikten

Grensestrid

I tillegg til oljekonflikten, men ikke løsrevet fra den, er det mange uavklarte spørsmål rundt grenseavklaringen, ikke minst den omstridte Abyei-regionen, som ligger midt mellom Sudan og Sør-Sudan.

• Les: Nesten 100.000 på flukt fra Abyei
• Les: Harde kamper i Sudans Abyei-region
• Les: Over 15.000 flyktet fra sudansk by

Spørsmålet om Abyei ble tatt inn i fredsavtalen fra 2005, hvor det ble avklart at Abyei skulle ha sin egen folkeavstemning for å bestemme om de skulle tilhøre Sudan eller Sør-Sudan ved en eventuell løsrivelse.

Denne folkeavstemninga har det foreløpig ikke blitt noe av, fordi det er uenighet mellom partene om hvilke befolkningsgrupper i området som skal ha stemmerett.

Det er et etnisk sammensatt, og oljerikt område, som kompliserer situasjonen. De fastboende tilhører sørlige stammer, mens nomadefolket som beveger seg gjennom området stammer fra nord.

Omar Al-Bashirs regime insisterte på at Abyei tilhørte Sudan, etter at sørsudanerne stemte for løsrivelse ved folkeavstemningen i januar.

• Les: Sør-Sudan sier ja til løsrivelse

Etter måneder med aggresjon invaderte sudanske regjeringsstyrker området i mai i år. Juba og Khartoum ble etter megling fra Den afrikanske union enige om å trekke seg ut av Abyei innnen 30. september for å bli erstattet av en etiopisk fredsbevarende styrke, UNIFSA.

De sudanske regjeringsstyrkene er ennå ikke ute av Abyei, i strid med avtalen, og USA gjentok i november kravet om uttrekning fra begge sider.

Sør-Sudan har tilbudt Sudan finansiell støtte for å overgi Abyei, men Khartoum avviste forslaget umiddelbart og understreket at Abyei er en udiskutabel del av Sudan.

Philip Aguer, talsmann for Sudan People´s Liberation Army (SPLA), regjeringsstyrkene i Sør-Sudan, beskriver situasjonen slik for NRK:

– Vi ser det slik at Khartoum har to hensikter: bortsett fra å okkupere Abyei ved makt, så nekter de også å gjennomføre den fredelige grenseavklaringa. De ruster opp langs grensa og vi ser på dette som en åpenbar forberedelse på å okkupere et oljeområde.

– Sør-Sudan er alene i forsøket på å unngå eskalering av situasjonen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Krig mot eget folk

Khartoum har siden i sommer eskalert også kampen mot opprørere internt i Sudan, og fører nå krig på tre fronter i tillegg til okkupasjonen av Abyei.

Foruten den velkjente Darfur-konflikten som fortsatt pågår, har det oppstått væpnede kamper i to andre provinser siden juni og september.

Over 76.000 flyktninger har så langt flyktet inn i Etiopia og Sør-Sudan som et resultat av disse kampene, og FNs høykommisær for flyktninger forventer at tallet stiger til 100.000 innen årets utgang.

Flyktninger i Etiopia hevder at de sudanske regjeringsstyrkene går målrettet etter sivile.

Da grensene ble satt mellom Sudan og Sør-Sudan gjennom fredsavtalen i 2005, var det deler av befolkningen som sympatiserte og kjempet med Sør-Sudan under borgerkrigen som endte opp på Sudans territorium. Dette gjelder spesielt områder som ligger i statene Sør-Kordofan og Blue Nile.

I disse områdene opererer i dag en fraksjon som kaller seg SPLA-N. SPLA-N tilhørte tidligere SPLA, men har ifølge SPLA ikke lenger bånd til Juba.

Fraksjonen er i opposisjon til Al-Bashirs regime. Den voldelige konflikten i Sør-Kordofan ble utløst i juni i år da Khartoum ville avvæpne SPLA-N, men møtte sterk motstand.

• Les: Går mot full krise i Sør-Kordofan
• Les: Miner legges igjen ut i et snart uavhengig Sør-Sudan

SPLA-N oppholder seg blant annet i Nuba-fjellene, som ble og blir utsatt for massive bomberaid fra Khartoum.

Det er fra disse områdene at flyktningene i Yida kommer i titusenvis, og området er i ferd med å utvikle seg til et humanitært katastrofeområde.

– De dreper ikke soldater, fordi de vet hvordan de kan beskytte seg mot slike angrep. Det er de sivile de dreper. Denne drepingen er ikke politisk, jeg vil kalle det folkemord.

– De angriper folket i Nuba-fjellene med alle midler: våpen, bombefly, sult. Khartoum har stengt området for alle humanitære organisasjoner, så ingen hjelp slipper inn. De bruker sulten som et våpen for å få folket til å gjøre som Khartoum vil, sier Attia Atroun.

USA ba i slutten av oktober Sudan om å la hjelpeorganisasjoner slippe inn i Sør-Kordofan og i Blue Nile. Men Khartoum nekter.

• Les: Sudan kunngjør våpenhvile i Sør-Kordofan

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Angriper Sør-Sudan

Forholdet mellom de to naboene har forverret seg etter anklager fra begge sider om støtte til opprørsgrupper i hverandres land.

Khartoum har to ganger i år klaget inn Sør-Sudan for FNs sikkerhetsråd for støtte til SPLA-N, og USA ba i høst Sør-Sudan om å stoppe all støtte til sine tidligere allierte i SPLA-N, en støtte Juba benekter at de gir.

Beskyldningene går begge veier.

– Khartoum er i en full krig mot sitt eget folk. Nå går de også utenfor Sudan, de bomber områder i Sør-Sudan, de skaper, bevæpner og finansierer militsgrupper fra sør for å destabilisere landet, sier Amum.

I starten av november vant sudanske regjeringsstyrker tilbake en av de viktigste byene for SPLA-N i Sudan, Kurmuk.

• Les: Sudan erobret opprørskontrollert by

Bashir reiste til byen og holdt en flammende tale for styrkene, hvor han uttalte at Sudan var klar for krig om det var det Sør-Sudan ønsket, og at han hadde bevis på at Sør-Sudan forberedte å gå til krig mot Sudan, noe hans styrker ville svare på.

Sør-Sudans president Salva Kiir responderte med at Bashirs uttalelser var et forsøk på å lede oppmerksomheten vekk fra Sudans interne problemer.

– Ønsker å starte krise

Philip Aguer i SPLA støtter ikke uventet sin president.

– Regimet i Khartoum ønsker alltid å skape en krisesituasjon for å forlenge sin egen levetid, fordi befolkninga i nord er lei. Den eneste måten å stilne befolkningen, er å fortelle dem at det er en krig mellom sør og nord.

Umiddelbart etter regjeringsstyrkene hadde kontrollen over Kurmuk, begynte de å utvide flykapasiteten langs grensa mot sør, noe satelittbilder fra SSP viser. Khartoum har nå Juba innen rekkevidde med bombeflyene sine.

Det var etter dette at angrepet på Yida flyktningleir, samt en flyktningleir i Upper Nile fant sted. I tillegg ble en militærbase i sør angrepet av det som ifølge SPLA var Khartoum-støttede leiesoldater.

Angrepet resulterte i minst fem drepte, og var den direkte årsaken til at den britiske bistandsorganisasjonen Oxfam trakk seg ut av området.

Frykter krig

Den dramatiske eskaleringen av situasjonen de siste månedene og sammenbruddene i de fortsatte forhandlingene gir ikke mye grunn til optimisme for fredelig sameksistens mellom de to nabolandene.

Omar Al-Bashir er ettersøkt av Den internasjonale strafferettsdomstolen, og Sudan er tynget ned i gjeld fra dyr krigføring samtidig som de har mistet store deler av sin viktigste inntektskilde.

• Les: Bashir trassa ICC-etterlysing

Det er også intern misnøye i Khartoum over at Sudan gav fra seg så store deler av landet i fredsavtalen.

Disse faktorene gjør at Khartoum har mindre å tape på å gå inn i en ny krig, og ifølge de sørsudanesiske myndighetspersonene er det akkurat det Sudan ønsker.

President Kiir uttalte etter angrepet på Yida at «dette er et forspill til kommende handlinger mot Sør-Sudan. De ønsker å skape krig med Sør-Sudan, en meningsløs krig.»

• Les: Sudans president stiller ikke til gjenvalg

Aguer, talsmannen for SPLA, forteller om en utslitt befolkning.

– Vi er trøtte på krig, ingen har noen interesse av å fortsette å kjempe, men vi vil ikke tillate at Sør-Sudan blir invadert. Det er derfor SPLA er ved grensen.

– Jeg tror løsningen ligger i det internasjonale samfunnets hender. Den eneste løsningen er at det internasjonale samfunnet overbeviser Khartoum om å godta grensene vi ble enige om i fredsavtalen i 2005.

Forhandlingsleder Pagan Amum mener det internasjonale samfunnet må komme sterkere på banen, som eneste mulighet for å unngå krig:

– Det må utøves press, og hvis det internasjonale samfunnet ikke klarer å legge maksimalt press på Khartoum for å stoppe dem, så vil denne krigen bare fortsette, og den vil eskalere, Sier Amum.

– Press er det eneste Khartoum responderer på.