Hun må vinne for å redde Obama

Hvem som skal etterfølge Edward Kennedy i det amerikanske Sentatet, har utløst nervøsitet helt inn på Det ovale kontor i Det hvite hus.

For det er ikke bare æren for Demokratene og arven etter Kennedy som står på spill i delstaten Massachusetts i natt norsk tid. Det er også det politiske spillerommet for president Barack Obama i lang tid fremover, og ikke minst den prestisjefulle og viktige helsereformen.

• Les: Obamas store øyeblikk
• Les: Obamas store øyeblikk

Mister Demokratene senatorplassen, mister de også superflertallet på 60-40 i Senatet. Med flertall på 20 plasser, kan de demokratiske senatorene avverge at det republikanske mindretallet stanser behandlingen av lovforslag. Går flertallet ned til 19, har republikanerne et spillmessig overtak.

Etter at Obama og partifellene vant det foreløpige slaget om helsereformen før jul i Senatet og i Representantenes hus, skal nå reformen endelig vedtas.

Det kan nattens senatsvalg i Massachusetts altså stoppe.

Uslåelig i 46 år

Edward Kennedy, som døde i august i fjor av hjernekreft, hadde vært senator for Massachusetts i 46 år sammenhengende. Setet hadde de facto tilhørt Kennedy-familien siden 1952, da broren John F. Kennedy som fra 1946 hadde hatt plass i Representantenes hus,skiftet til Senatet.

• Les: - Eit amerikansk ikon er borte
• Les: Kennedy - USAs kongefamilie
• Les: Gripende seremoni for Kennedy i Boston

Da John F. ble president, ble en settekandidat plukket ut inntil Edward Kennedy kunne besette det i 1963. Han var uslåelig i hvert valg siden, private skandaler og krumspring til tross.

- Jeg var der for dem, og de var der for meg. De visste hva jeg stod for uansett, uttalte Ted Kennedy om sine velgere da det ble klart at både livet og den politiske karrieren gikk mot slutten. Rikmannssønnen ble Amerikas sosiale samvittighet.

• Les: Fra «uverdig etterfølger» til «senatorenes senator»
• Les: Obama: Vår tids største senator

Han valgte å støtte Barack Obama i Demokratenes nominasjonskamp mot Hillary Clinton, og på landsmøtet i 2008 overleverte han Kennedy-arven til Obama.

• Les: Overleverte Kennedy-drømmen

I arven lå den uløste kampen for en ny helsereform, som Kennedy sloss for i hele sin politiske karriere.

Nå kan altså kampen snuble på innspurten, stanset av Kennedys mulige etterfølger. For den republikanske kandidaten, Scott Brown, har allerede lovet å stemme nei til reformen.

Det hvite hus inn i kampen

Derfor er valgkampen i Massachusetts blitt nasjonal. For det som tilsynelatende var et sikkert demokratisk sete, har nå utløst usikkerhet i Washington.

Demokratene hadde helst sett av senatorsetet forble i Kennedy-familien, men både Edward Kennedys nevø og kone takket nei.

• Les: Ted Kennedys nevø vil ikke inn i Senatet
• Les: Kennedys vanskelige brev om sin egen etterfølger

Og meningsmålingene for Martha Coakley er svært illevarslende - sett med demokratiske øyne. Motstanderen, republikaneren Scott Brown har halt innpå etter at Coakley hadde en ledelse på 20 prosent før jul.

I helgen kastet presidenten seg inn i valgkampen i Boston, for å få Coakley valgt. Få dager før var tidligere president - velgermagneten - Bill Clinton sendt opp, for å få fart i sakene.

Obamas organiseringsracere fra valgkampen har gått inn i Massachusetts og fått i stand telefonkampanjer, dør til dør-besøk og innsamling av penger. Alt for å få den demokratiske velgerbasen ut av huset og til valglokalene.

Liberalernes høyborg

Massachusetts regnes som en av de mest liberale og demokratiske dominerte delstatene i USA.

Alle de ti plassene delstaten har i Representantenes hus, holdes av demokrater. Det samme med de to plassene i Sentatet, hvor Edward Kennedy besatt det ene og John Kerry holder det andre.

I delstatsforsamlingen kontrollerer Demokratene begge kamre med stort flertall. I 2006 vant de også tilbake guvernørembetet, etter at det hadde vært republikansk i 16 år, blant annet med Mitt Romney i posisjonen.

Men også Massachusetts har merket de økonomiske nedgangstidene, og det har gjort Demokratene sårbare.

Eliten mot foket?

Kampen står altså mellom Martha Coakley (56) og Scott Brown (50).

Coakley har vært delstatens justisminister siden 2007, den første kvinnelige sådann. Hun er en ekte «massachuttsetter», født i Pittsfield og utdannet jurist fra universitetet i Boston. Hun har mange år i delstatens påtalemyndighet bak seg, i flere posisjoner.

Svært mange i den sagnomsuste Kennedy-familien har stilt opp for Coakley i hennes valgkamp.

Scott Brown, er i liket med sin motstander, utdannet jurist. Han har sittet i delstatsforsamlingen siden 1998, først i Representantenes hus og fra 2004 i Senatet.

Som jusstudent stilte han opp som fotomodell for bladet Cosmopolitan, mer eller mindre naken, og ble kåret av leserne som USAs mest sexy mann. Politiske analytikere beskriver ham som en moderat republikaner i de fleste henseender. Han støtter selvbestemt abort for kvinner, men er altså i mot helsereformen.

I likhet med Coakley har Brown i innspurtsfasen fått hjelp fra sentralt hold i partiet, som ser den strategiske muligheten som ligger i å vinne Massachusetts-setet. Flere av partiets finansielle tungvektere har spyttet inn store pengemengder i kampanjen, og sluggeren Rudy Giuiliani har hjulpet til.

I tillegg til Brown og Coakley, er også Joseph L. Kennedy (som ikke er i slekt med Kennedy-familien) nominert som uavhengig kandidat, men han regnes ikke med har noen reell sjanse.

Den folkelige

Brown har i valgkampen profilert seg som en kandidat med den folkelige profilen, selv om han lever godt innenfor middelklasse pluss-klassen. Han og kona eier blant annet fire eiendommer.

På store reklameboards har han blitt presentert kjørende i sin store pick up, på vei gjennom delstaten på sin «People’s Tour».

- Dette er ikke Kennedys sete, ikke Demokratenes sete, men folkets sete, har vært hans mantra.

Det hjelper også på med støtte fra noen av New England største sportshelter, blant dem baseballstjernen Curt Schilling fra Boston-laget Red Socks.

Når det gjelder Coakley mener mange at hun må takke seg selv, hvis hun taper og setter Demokratenes strategiske flertall over styr.

Brown har hatt 66 valgarrangementer hvor han har møtt vanlige velgere, Coakley har hatt 19. I avisen Boston Globe innrømmet hun uten blygsel at hun prioriterte møter med partitoppene fremfor grasrotvelgere.

Det hjalp heller ikke at hun i et radiointervju begikk den kardinalsynden å si at hjembyens store stjerne Shilling, er Yankes fan. New York Yankes er Red Socks store rival.

Brown gjør også innhugg i arbeiderklasse-velgerne, som normalt stemmer demokratisk - og i hvert fall på Edward Kennedy - men som nå viser seg å være lydhøre overfor republikansk budskap etter hvert som de økonomiske pilene og velstanden for mange peker nedover.

Må vinne byene

Under presidentvalget i 2008 viste Obama seg å være sårbar i deler av Massachusetts. Han slo ikke an hos de irsk-katolske velgene sammenlignet med semator John Kerry i 2004.

Det politiske nettstedet Politico har regnet ut at Coakley - for å ta seieren hjem - trenger å vinne stort i byer som Boston og Cambridge samt de delene av delstaten som Obama gjorde det skarpt i.

Klokken 20 østkysttid, 0200 norsk tid, faller dommen. Da stenger valglokalene, og de første resultatene begynner å tikke inn. På Det ovale kontor i Washington D.C. bites det trolig negler.