Fredag ble det kjent at en person ringte til regjeringens sentralbord allerede i mars 2011, og truet med å skyte AUF-medlemmer.
Personen skal også ha snakket om et manifest, og skjelte ut regjeringen, statsminister Jens Stoltenberg og Gro Harlem Brundtland.
Les hele saken:
Mannen skal ha snakket «pen» østlandsdialekt, men Hareide vil ikke spekulere i om trusselen ville ha blitt oppfattet annerledes dersom personen hadde snakket gebrokkent norsk.
– Det er umulig å gi et eksakt svar på. I etterkant av 22. juli sitter vi med en helt annen informasjon, og en helt annen årvåkenhet. ingen kunne forestille seg dette i forkant av 22. juli, sier Hareide til NRK.
– Lett å være etterpåklok
Telefonsamtalen ble ikke meldt til politiet før etter terrorangrepene 22. juli, og telefonloggene er ennå ikke levert til politiet.
– Det er veldig lett å være etterpåklok. Nå må vi bruke kunnskapen vi har for å sikre bedre beredskap fremover. På noen områder har vi vært for naive, og det må vi ta med oss. Det er vårt ansvar nå, sier Hareide.
Les:
Les:
KrF-lederen mener det det er viktig å tenke bredere for å hindre nye trusler.
– I forkant av 22. juli var det et hovedfokus på å bekjempe islamistisk terror, og nå tenker vi mot høyreekstrem terror. I terrorberedskapen er det viktig med årvåkenhet og å tenke i flere retninger, sier Hareide.
– Det er også viktig at slike trusler kommer frem til PST, og at de har ressurser til å jobbe med dette, slik at de ikke bare blir en aktiv livvakttjeneste, sier han.
Les også:
– Trusler kan også være terror
Jenny Klinge, som sitter i Stortingets 22. juli-komité for Senterpartiet, mener det bør være en lav terskel for å melde inn slike samtaler.
– Jeg tenker først og fremst at man ikke trenger noen forskningsrapport for å slå fast at det er alvorlig når man nevner å skyte andre, og at eventuell utydelig tale ikke er det samme som at det ikke er alvorlig, sier Klinge.
Hun sier hun har tillit til at PST og politiet fanger opp de alvorligste meldingene, men savner tilbakemelding fra politiet.
– Jeg føler at det blir tatt på alvor, men vi får ikke noen tilbakemeldinger på hvilke vurderinger som blir tatt. Det handler litt om trygghet, terror kan også bety skrekk og redsel, sier Klinge.
Klinge tror det generelt har vært en lavere tersker for å melde fra etter 22. juli.
– Må meldes til politiet
Hans Frode Asmyhr (Frp) i justiskomitéen mener også det er viktig å lære av rutinesviktene.
– Jeg skal ikke gå for mye inn i denne debatten når vi har fasiten. Vi må forholde oss til at denne saken viser at vi har hatt rutinesvikter i hvordan opplysninger behandles og meldes inn. Denne typen telefoner er en alvorlig trussel som må meldes til politiet, sier Asmyhr.
Asmyhr mener det er viktig at de nye sikkerhetsrutinene ikke går på bekostning av et åpent samfunn, og etterlyser en grundig diskusjon.
– Vi må finne en fornuftig måte å bidra til god sikkerhet rundt folkevalgte uten at det blir håpløse stengsler. Det er en kjempestor debatt vi må ta fremover, sier han.