Hopp til innhold

Den islandske forsvinningen

Erlendur Sveinsson, den sørgmodige og sære politimannen fra Reykjavik, har rukket å glede norske lesere en rekke ganger. Denne gangen står de forsvunne menneskers liv i sentrum, i denne betagende krimhistorien.

Arnaldur Indridason

Arnaldur Indridason er ute med sin nye krimroman 'Fjellet'.

Foto: Jerry Bauer

Siden den første av Arnaldur Indridasons bok om Erlendur og de andre etterforskerne i den regntunge hovedstaden ble sluppet på norsk (”Myren” i 2004) har han fått et trofast publikum som trives i krysningen mellom den lange, ofte dystre islandske historien og et Island av i dag som slites mellom bevaringen av særpreg og letingen etter en vei inn i en moderne og krevende verden.

Plages av sin fortid

"Fjellet"

Arnaldur Indridasons bok 'Fjellet' er oversatt av Silje Beite Løken.

Foto: Cappelen Damm

Erlendur er som antydet ingen munter mann. Han har sitt og slite med. Han er ikke stolt av måten han forlot kone og barn på, og plages av vissheten om hvor dårlig det lenge har gått med de nå voksne barna hans.

Hendelsen fra barndommen da han selv og broren ble fanget av en snøstorm, der broren aldri ble funnet igjen, ligger fremdeles på skuldrene hans og bidrar sterkt til en nesten manisk interesse for det islandske særfenomenet, forsvinningen.

Tung sannhetsøken

Denne gangen, i ”Fjellet”, er det først en ung kvinnes selvmord som setter Erlendur i gang med noe som strengt tatt ikke er en sak i det hele tatt. Det foreligger ikke noe kriminelt. Samtidig drar han igjen frem to gamle forsvinninger som aldri ble løst - såkalt åpne saker - med flere menn som bare forsvant. Det som plager Erlendur mest er foreldrene og de andre etterlatte som aldri fikk svar.

Også denne gangen spiller historien en viktig rolle – både Islands og Erlendurs egen. Sakte beveger vi oss inn i de forsvunne menneskenes liv – til årsaker, og hva som egentlig hendte.


Arnaldur Indridason skriver særegne og betagende krimbøker – det gjelder også ”Fjellet”.

Kulturstrøm

  • 3 mill. til første samiske animasjonsfilm

    Norsk filminstitutt (NFI) melder fredag at animasjonsfilmen «Kunnskapens skog / Daajroen boelte» har fått 3 millioner i produksjonstilskudd.

    Ifølge NFI handler filmen om søsknene Anta og Bräjta som følger nordlyset til den parallelle verdenen Saajve

    Totalbudsjettet på den svensk-norske samproduksjonen er på nær 23 millioner kroner.

    Oskar Östergren Njajta står for regi og manus og produksjonsselskapet Krystallplaneten i Tromsø er med fra norsk side.

    Ifølge NTB blir dette historiens første animerte samiske langfilm. Den har planlagt premiere i 2026.

    «Kunnskapens skog» / «Daajroen boelte»er tidenes første samiske animerte langfilm.
    Foto: Bautafilm
  • Israel skjerper reiserådet til Malmö

    Israelske myndigheter har skjerpet reiserådet til Malmö i forbindelse med Eurovision.

    Det skriver Israel National News.

    Reiserådet er oppgradert fra 2 til 3. Det tidligere nivået innebærer at det eksisterer en «mulig trussel», mens det nye nivået innebærer en moderat trussel. Det betyr også at israelere som har planlagt å reise til Malmö, bør revurdere om turen er nødvendig.

    Det forhøyede nivået gjelder i perioden når Eurovision arrangeres i byen.

    (NTB)

  • Ingen palestinske flagg under Eurovision

    Publikum får ikke lov til å ta med palestinske flagg eller skilt med politiske budskap.

    Kun mindre flagg tilhørende deltakende land tillates, samt Pride-flagget.

    – Disse reglene er som året før. Det er ingen forandring, sier den svenske EBU-sjefen Martin Österdahl.

    Det ventes mange demonstrasjoner mot Israels deltakelse i Eurovision Song Contest (ESC) på grunn av landets krigføring i Gaza.

    Sikkerhetsoppbudet rundt arrangementet 7.–11. mai er svært omfattende.

    Vekterne som skal slippe inn publikum, har fått instrukser om å stanse folk med palestinske flagg samt skilter med politiske budskap.

    -
    Foto: AFP