Gjør klar til rotterace

Til dere som elsket de episke valgkampene med Gro mot Kåre og Erna mot Jens; neste år er det bare å glede seg. Den kommende valgkampen ligger nemlig an til å bli en god gammeldags «styringsvalgkamp».

Det betyr at valgkampen i hovedsak kommer til å handle om én ting før stortingsvalget i 2017:

Hvem skal være statsminister i Norge fra 2017?

Den kampen står mellom to personer:

I blått hjørne, sittende statsminister Erna Solberg fra Høyre.

I rødt hjørne, partileder og utfordrer Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet.

Og som professor Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning på Universitetet i Oslo sier det:

– Blir det et klassisk oppgjør mellom Høyre og Arbeiderpartiet, så blir det mindre plass til de andre.

Disse sakene er viktigst for velgerne

Det som bestemmer hva slags type valgkamp Norge får, er hvilke temaer som styrer hva velgerne stemmer, kombinasjonen av temaene og hvordan mediene håndterer valgkampen.

Det høres komplisert ut, men er det egentlig ikke.

I en undersøkelse Norstat har gjort for NRK har velgerne blitt bedt om å si hvilke saker de mener er viktigst når de skal avgjøre hvilket parti de skal stemme på.

De tre temaene velgerne trekker frem som de viktigste er:

• Skole og utdanning.
• Økonomi, sysselsetting og industri.
• Helse.

Skole og utdanning og helse er gjengangerne når det gjelder hva velgerne mener er viktig ved valg.

– Det som virkelig har økt når folk blir bedt om å si hva som er viktig når de skal stemme, er økonomi, sysselsetting og industri. Andelen som holder frem dette som viktig er større nå enn den var under finanskrisen, sier politisk kommentator Lars Nehru Sand i NRK.

Så sent som ved forrige stortingsvalg i 2013 var andelen som mente at dette var blant de aller viktigste sakene nede i syv prosent. Nå har andelen steget til 19 prosent.

Når det gjelder marginene mellom for eksempel helse på tredjeplass og innvandring på fjerde, så er den liten. Det er her kombinasjonen av de tre temaene slår inn.

Og det er denne kombinasjonen som kan straffe de andre partiene hardt.

I samtlige tre temaer som velgerne mener er de viktigste står Arbeiderpartiet og Høyre frem som bautaer.

Resten er av partiene er småstein.

Det kommer til å forsterke fokuset på duellen mellom Erna og Jonas.

Og det kommer til å stjele oppmerksomhet fra de andre partiene.

– Når det gjelder økonomi, industri og sysselsetting ser vi at både Høyre og Arbeiderpartiet har omtrent like mange som mener de har den beste politikken på dette området. Det viser en klar polarisering i norsk politikk, og alt tyder på at spørsmålet kommer til å bli viktigere mot neste valg, sier Aardal.

For å understreke hvor dominerende de to partiene er i dette spørsmålet, viser Aardal til at rundt 60 prosent av velgerne som mener økonomi, industri og sysselsetting er viktig, stemmer på nettopp Høyre og Arbeiderpartiet.

Medienes «modus operandi»

Det har egentlig ikke noe med saken å gjøre, men politiet har et godt uttrykk for å beskrive arbeidsmetoden til kjente kriminelle.

Det heter «modus operandi».

Medienes «modus operandi» i styringsvalgkamper er å fokusere på de to hovedmotstanderne. Det kommer til å gjøre det enda vanskeligere for de andre partiene å slippe til.

Det er her de episke valgkampene kommer inn, og den kommende valgkampen har alle ingrediensene som skal til for å fokusere duellen mellom Erna og Jonas:

• To markante partiledere.
• To partier som «eier» sakene velgerne mener er viktigst for deres valg.
• Klare konfliktlinjer mellom de to partiene når det gjelder politisk tilnærming til de tre viktigste temaene.
• Ett av de viktigste temaene kommer til å bli hvilket veivalg, eller styringskurs, Norge skal ta ut av ledighetskrisen vi står midt oppe i.

Jonas hamrer løs på Ernas krisepolitikk

Når det gjelder det siste, kampen om eierskapet til politikken rundt norsk økonomi, industri og sysselsetting, har kampen begynt for lenge siden.

Siden før kommune- og fylkestingsvalget høsten 2015 har Jonas og Arbeiderpartiet hamret løs på Erna og Høyre med sitt evige mantra:

Regjeringen gjør for lite for sent når det gjelder krisen norsk økonomi er inne i.

Budskapet til Jonas har imidlertid kun gått halvt hjem hos velgerne.

I målingen Norstat har gjort for NRK, sier 30 prosent av de spurte at Arbeiderpartiet har best politikk på dette området. 33 prosent mener Høyre har den beste politikken. Det er innenfor feilmargin og i praksis dødt løp mellom partikjempene.

Jonas sier han ikke er overrasket over resultatet.

– Hva forteller resultatet deg?

– Dette forteller at valget i 2017 kommer til å stå mellom to hovedretninger. Høyre og Fremskrittspartiet som styrer i dag og som har å kutte skatter og krympe fellesskapet som sin strategi for omstilling, og en Arbeiderparti-ledet regjering som mener vi må investere i folks kompetanse, kunnskap og et arbeidsmarked som tar vare på folks rettigheter. Det er to ulike måter å nærme seg dette på, og det tror jeg kommer til å dominere norsk politikk frem mot 2017.

– Dere har hamret løs på Høyre med for lite for sent, men dere ligger likevel likt hos velgerne. Er dere overrasket?

– Den sittende regjeringen har etter min mening alltid et godt utgangspunkt, men jeg tror at det kommer til å stå mellom disse to synene frem mot 2017. Det er mye vi er enige om i Norge, men her er det faktisk noen ganske klare veivalg, sier Jonas.

Han mener regjeringen bruker ledighet som en del av omstillingen, mens han selv og Arbeiderpartiet mener ledighet bør bekjempes.

Høyre vs Arbeiderpartiet: 2-1 eller 1-2

Aardal er enig i at denne saken viser en klar polarisering i norsk politikk.

– Vi vet at Arbeiderpartiet har hatt et bedre grep når det gjelder sysselsetting, mens Høyre kanskje har hatt et bedre grep på for eksempel omstilling. Dette kan fort være en startposisjon for hva som skal skje frem mot neste valg.

Det med at den sittende regjeringen alltid har et godt utgangspunkt, er forresten en sannhet med modifikasjoner.

– Den sittende regjeringen får lettere skylda for det som går dårlig enn de får æren for det som går bra.

Erna fikk forresten også spørsmålet om hun var overrasket over at Jonas sin gjentagende «for lite og for sent» ikke hadde sendt Arbeiderpartiet i førersetet når det gjelder sakseierskap.

Svaret er i utgangspunktet nei.

– Eller... kanskje jeg er litt overrasket. Samtidig er min erfaring som politiker at kritikk ikke nødvendigvis skaffer deg nye velgere. Det er når du snakker om det du selv vil og hvordan du selv vil løse noe, som skaffer velgere. Høyre har vært opptatt av dette over lang tid, og vi har lenge snakket om behovet for flere ben å stå på for norsk økonomi. Arbeiderpartiet har vært overproposjonal på kritikken av hva regjeringen gjør i forhold til å presentere egne ideer og løsninger, sier Erna.

Skole og utdanning er det temaet som flest mener er viktig ved valg. Her gjør Arbeiderpartiet det bedre enn Høyre blant velgere som sier at dette temaet er avgjørende for hva de stemmer. Samtidig gjør Høyre det bedre enn Arbeiderpartiet på skole og utdanning blant alle velgere.

Når det gjelder helse er Arbeiderpartiet klart størst. Her mener 32 prosent av de spurte at Arbeiderpartiet har den beste politikken, mens 22 prosent mener Høyre er best.

Her er de andre partienes halmstrå

Til tross for at det blir en styringsvalgkamp, medienes «modus opreandi» og velgernes primære interesser, betyr ikke det at Norges Storting etter 2017 kommer til å bestå utelukkende av partiene Arbeiderpartiet og Høyre.

– Fordelen for de to store partiene er at de gjennomgående har bra grep på flere saker. De mindre partiene profilerer seg mer på enkeltsaker. Der er spriket mellom de mindre partiene ganske stort. Dette kan være klima, innvandring og samferdsel, sier Aardal før han fortsetter:

– Og det er aldri én sak som dominerer valgkampen alene.

Det betyr at partiene kan kapre ekstra velgere dersom de har eller får stor troverdighet på den, eller de andre sakene som dukker opp i valgkampen.

For å komplisere bildet ytterligere peker Aardal også på at enkeltpartiers velgere ofte er opptatt av andre saker enn «normalvelgeren».

Det betyr at partiene også må tekkes egne kjernevelgere ved å ha god politikk på de områdene deres egne velgere mener er viktige.