Hopp til innhold

Elever skriver bedre jobbsøknader ved å bruke KI

De foretrekker håndverket framfor å skrive lange tekster. Alle håper på en læreplass til høsten. En god søknad kan bety den store forskjellen.

Tre skoleelever sitter i klasserommet og jobber på hver sin PC.
Jonatan Ro, Håkon Gjerde Halleby, Elias Bøhm.

Jonatan Ro og medelevene jobber med søknaden til bedrifter for å få en læreplass til høsten. De veit at det er kamp om jobbene. Alle håper at bedriftene vil legge merke til nettopp dem,

Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRK

– Jo bedre søknad, jo større sjanse har du for å få jobben, sier Jonatan Ro.

Han går på linja for bygg- og anleggsteknikk, og nå jobber han konsentrert med en søknad på PC-en.

Jonatan er en av 400 elever på Åssiden videregående skole i Drammen som skal ut i læra til høsten. Foreløpig har kun 10 prosent av dem har fått læreplass. Han vet at han bør vinne kampen.

– Du må lese godt igjennom så du ser at det passer. Da kan du stå inne for det som står der, sier norsklærer Lene Slotte, som hjelper elevene med å skrive søknad til en kommende læreplass.

Norsklærer Lene Slotte bøyer seg over elevene Eirik Kihle og Henrik Jørgensen i klasserommet på Åssiden VG skole.

Norsklærer Lene Slotte mener det er et godt hjelpemiddel for elevene hennes å bruke kunstig intelligens til å skrive jobbsøknader. Her hjelper hun dem å justere teksten litt.

Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRK

Skroter pompøse ord

Nå står hun bøyd over Eirik Kihl og Henrik Jørgensen, mens hun leser søknadens førsteutkast.

På denne videregående skolen har alle norsklærerne i de åtte klassene på VG2 i bygg- og anleggsteknikk tatt i bruk kunstig intelligens (KI) for at elevene skal skrive bedre søknader.

Læreren gir dem råd om hva som kan bli stående, og hva som bør lukes vekk. Noen ord er svulstige og pompøse.

– Hva slags hjelp får de av dette?

– En start. De får en begynnelse på hvordan en søknad kan se ut, så de kan bearbeide den med egne ord etterpå.

– Uten dette verktøyet hadde søknadene blitt betydelig kortere, sier hun og ler.

Les også Slik jobber Ole Marius (19) – teknologien vil endre måten vi lever på

Ole Marius Ruud, lærling hos K-Tech, bruker AR-briller.

Må bli lagt merke til

Håkon Gjerde Halleby og Elias Bøhm vil søke læreplass i et byggefirma. Det gjelder å skille seg ut i mengden.

Håkon Gjerde Halleby og Elias Bøhm jobber på en PC i klasserommet på Åssiden Vg skole

Håkon Gjerde Halleby og Elias Bøhm blir litt overrasket når de ser hva slags søknad de får ut når de bruker kunstig intelligens.

Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRK

De har lagt inn stillingsannonsen og CV-en sin på ei nettside. Nå leser og smaker de på ordene som dukker opp. Begge de unge guttene synes at KI er et godt hjelpemiddel for å skrive en bedre søknad.

Så bryter de ut i latter:

– Jeg kan få de mest slitne byggprosjekter til å blomstre som en norsk sommer, ler Elias, mens han leser forslaget som har kommet.

– Det står at jeg har 5000 timer i felt, fniser Håkon. Ja 60.000 her, svarer Elias.

En PC er oppslåtte på en side der det står karriereveiledning.no

Karriereveiledning.no har utviklet et nytt KI-generert verktøy som skal hjelpe elevene i søkeprosessen.

Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRK

Det er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse som står bak det nyutvikla KI-verktøyet som skal være til hjelp for å skrive søknader. På nettsiden Karriereveiledning.no kan elevene fritt ta det i bruk, og både lærere og elever ved Åssiden videregående skole har grepet det med stor begeistring.

Hvert år står mange ungdommer uten den læreplassen de trenger for å fullføre videregående opplæring. I år har 3586 elever her i landet søkt læreplass i bygg-og anleggsteknikk.

Lærerne vet at det er kamp om læreplassene, og det er viktig at elevene deres klarer å komme seg på intervju. Derfor bør de kunne formulere seg godt.

Les også Får millionar til nytt naturprosjekt: – Vesentleg å få til kartlegging

Myr, Vegglifjell

Et sosialt utjevnende verktøy

Skolens rådgiver, Caroline Wefring, ser at timeglasset er i ferd med å renne ut for å få rodd i havn en læreplass.

Hun har vært pådriver for å ta i bruk kunstig intelligens, for at elevene som skal bli tømrere får det beste utgangspunktet for en god søknad.

Rådgiver Caroline Wefring, Åssiden videregående skole.

Rådgiver Caroline Wefring oppmuntrer elever ute i gangen. Hun vet at mange elever ennå ikke har fått læreplass fra høsten.

Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRK

– De som går på bygg og anlegg er ikke nødvendigvis de som synes det er kulest å skrive søknader og lange tekster. Dette er en opplæring i å bruke kunstig intelligens som et verktøy, sier rådgiveren.

Les også Rama bruker KI til å lære norsk

Rama lærer norsk med KI.

– Du kan være en skikkelig god murer, men det hjelper ikke fordi du er dårlig til å skrive søknad.

Ikke alle har noen til å hjelpe seg når søknader skal skrives, eller penger til å kjøpe seg en. Derfor kan KI være med på å utjevne sosiale forskjeller fordi det blir like muligheter for alle, mener Wefring.

Flere elever synes også at det er vanskelig å skryte av seg sjøl, men har fått hjelp til å bruke noen superlativer som faktisk stemmer.

Norsklærer Lene Slotte bøyer seg over elevene Eirik Kihle og Henrik Jørgensen i klasserommet på Åssiden VG skole.

Norsklærer Lene Slotte mener det er et godt hjelpemiddel for elevene hennes å bruke kunstig intelligens til å skrive jobbsøknader. Her hjelper hun dem å justere teksten litt.

Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRK

Det nærmer seg nå

VG2-klassen er full av gutter som legger siste hånd på verket. Det er uvanlig stille i klasserommet.

De legger til og trekker fra på den KI-genererte søknaden. Ingen av dem kopierer teksten, men gjør justeringer som de har lært av læreren.

Eirik Kihle og Henrik Jørgensen jobber med en læresøknad på en PC i et klasserom på Åssiden Vg skole

Det er ikke lenge igjen til høsten. Snart må jobben være i boks. Gutta i klassen hjelper hverandre med hva som bør stå i søknaden. De har alle mange gode egenskaper.

Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRK

– Jeg synes det er en fin ting, det er et bra hjelpemiddel som de fleste skoler burde bruke, sier Jonatan Ro.

– Er det juks?

– Jeg vil ikke kalle det juks, det er bare en enklere måte å gjøre det på, sier Håkon Gjerde Halleby.

– Det er jo ikke søknader vi jobber mest med, men vi hadde sikkert klart det uten, sier han, og legger til at han tror søknaden blir bedre med hjelpemidler.

Elias Bøhn sitter på pulten ved siden av og nikker.

– Det blir kanskje lettere å få jobb, det er jo søknaden som er førsteinntrykket.

Les også Politiets sikkerhetstjeneste: – Vi må ta trusselen på alvor

Arnfinn Ellefsen