– Unio straffes av nemnda for å ha gjennomført en lovlig streik, sier Johannessen.
Han reagerer spesielt på at Rikslønnsnemnda har besluttet å gi Unios medlemmer lønnstillegg med virkning fra 8. juni – og ikke fra 1. mai slik kravet lød og medlemmene av de andre hovedsammenslutningene får.
– Unio valgte å avslutte streiken med en frivillig lønnsnemnd. Nemndas avgjørelse er et angrep på den frie forhandlingsretten og streik som lovlig kampmiddel, sier forhandlingslederen i Unio Stat.
Johannessen satt selv i nemnda, men fikk ikke støtte for sitt syn.
– Med den opptrapping av streiken som Unio la opp til med virkning fra 7. juni, fremtrådte forannevnte løsning som et alternativ til tvungen lønnsnemnd, heter det i kjennelsen.
Fortsatte streik
Det er første gang Unio går til frivillig lønnsnemnd, en ordning som i seg selv er lite brukt i norsk arbeidsliv.
– Jeg er skuffet over at staten som arbeidsgiver ikke viser større ansvar for at kompetanse skal lønne seg. Spesielt er jeg skuffet over at prester og høyskolelektorer ikke kommer bedre ut. Det er en urimelig lønnsforskjell mellom lektorer i kommunal og statlig sektor, sier Johannessen.
Bakgrunnen for at streiken gikk til frivillig tvisteløsning, var den fastlåste situasjonen som oppsto da Unio Stat valgte å si nei til et tilbud som ble akseptert av de andre hovedsammenslutningene i staten.
Først 7. juni ble streiken blant 3.500 Unio-organiserte i staten avblåst.
- Les også:
Før nemndbehandlingen erkjente Unio-leder Anders Folkestad overfor NTB at forhåpningene om store gevinster i Rikslønnsnemnda var små.
– Men prosessen vil kunne styrke forståelsen for våre krav i framtidige oppgjør, anførte Folkestad overfor NTB i helgen.
De nøytrale medlemmene i nemnda slår da også fast at de ser behovet for bruk av justeringsoppgjør for å utligne lønnsnivåene for grupper som er blitt hengende etter.
– Ikke overrasket
Kjennelsen i Rikslønnsnemnda sikrer Unio-medlemmene i staten en hovedtariffavtale, en oppgave partene altså ikke klarte på egen hånd denne gangen.
– Resultatet kommer ikke som noen stor overraskelse. Dette er i tråd med tidligere praksis. Det ville vært svært oppsiktsvekkende hvis Rikslønnsnemnda hadde gitt Unios medlemmer i staten noe mer enn det de andre hovedsammenslutningene fikk, sier LO Stats leder, Tone Rønoldtangen.
Hun merker seg også at virkningspunktet for det generelle tillegget til Unios-medlemmene settes godt over en måned etter det som gjelder for organiserte i LO Stat, YS Stat og Akademikerne.
Oppgjøret i staten er ikke sluttført med denne avgjørelsen. Det er avsatt 1,1 prosent til lokale forhandlinger på den enkelte virksomhet, men disse forhandlingene har stått på vent til Rikslønnsnemndas behandling.
– Nå er det bare å sette i gang, slår Rønoldtangen fast.
Rikslønnsnemnda ble satt 28. august og en kjennelse var først ventet i midten av september.
- Les også: