Slik herjer «dødsalgen» i Nord-Norge

Et algeutbrudd av algen Chrysochromulina leadbeateri har ført til at 7,7 millioner fisk er døde i Troms og Nordland. Det er 28 år siden Norge stod overfor et ligenende algeutbrudd i 1991.

– Dette er selvfølgelig dramatisk for de det rammer. Det bør føre til en bedre beredskapsplan i bransjen. Det er ikke snakk om hvis, men når dette skjer igjen, sier Olav Vadstein, professor i mikrobiell økologi og akvakultur ved NTNU.

Men hvorfor oppstår algeutbrudd, hvem har ansvaret, og hva blir konsekvensene for bransjen, deg og meg? Spørsmålene er mange. Her får du noen av svarene.

1. Hvorfor oppstår dødelige algeutbrudd?

Det er tilsammen ti anlegg i Nordland og Troms som er berørt av utbruddet. Anleggene ligger i fjordene rundt Lofoten, i Nordland og Troms fylke.

– En algeoppblomstring skjer minimum en gang i året. Noen oppblomstringer skyldes menneskeskapt aktiviet, der oppblomstringene som oftest skjer nærme kysten. Lengre utfra kysten vil de menneskeskapte aktivitetene være fortynnet ut, sier Olav Vadstein, professor i mikrobiell økologi ved NTNU.

Han forteller at det har pågått forskning på skadelig algeoppblomstring i marine system de siste 40 årene, men at det likevel finnes lite kunnskap om hva som forårsaker dødelige algeoppblomstringer.

– Det kan skyldes økt tilgang til næring, eller at giftigheten i algene gjør at de i mindre grad blir spist av de som normalt spiser alger. Det kan også være naturlige fenomener som gir økt tilgang til næringssalter, som for eksempel en storm som blander opp vannet, sier Vadstein.

Han presiserer at forskerne ikke vet hvorfor det noen ganger oppstår farlige algeoppblomstringer, mens de andre ganger er helt harmløse.

– Forskningen har stått litt fast på dette området. I forhold til den internasjonale aktiviteten i oppdrettsnæringen, går det sakte fremover på forskningssiden.

– Hvorfor har forskningen stått stille?

– Det er et vanskelig fenomen som består av mange mulige, ulike faktorer. Det eneste som er sikkert er at algene trenger næring for å blomstre. I disse dager snakkes det ofte om klima og oppvarming, men i dette tilfelle tror jeg neppe det handler om det. Det er fortsatt relativt kaldt i vannet.

2. Kan næringen skylde seg selv?

Flere aktører har pekt på at næringen selv kan ha skyld i algeutbruddet. Tidligere fiskerisjef i Trøndelag (fra 1975 til 1998), Alf Albrigtsen, mener utbruddet må sees på som en villet katastrofe på grunn av oppdrettstettheten i fjordsystemene.

Han trekker frem to saker han mener oppdretterne i de aktuelle områdene må ta seg en prat om når situasjonen er over.

– For det første må de vurdere å flytte annlegg til åpnere hav med gode havstrømmer, og for det andre bør det etableres et overvåkningsprogram for havbruksnæringen langs kysten, sier Albrigtsen til NRK.

At det utelukkende er næringens skyld, er imidlertid professor Vadstein uenig i.

– De som mener at dette er selvforskyldt, har ikke noe fagelig grunnlag for å si det. Oppblomstringen er av en størrelse som kan skje på helt naturlig vis, sier han.

Valdstein presiserer at dersom oppblomstringen skyldes overgjødsel fra næringen selv, hadde ikke algeutbruddet rammet de som var skyldige, ettersom havet går i en jevn strøm nordover.

– Vi kan ikke være helt bastante på at dette utelukkende er naturlig, men jeg kan være bastant på at de som har fått dette i fanget, ikke er de som har skylden, sier Vadstein.

Da fiskeriministeren Harald T. Nesvik ankom Svolvær mandag morgen var han tydelig på at næringen ikke skulle beskyldes.

– Dette er ikke næringa sin feil, la oss slå det fast først som sist, sa fiskeriministeren til sjømatnæringa på et møte i Svolvær fredag.

Nesvik sa at han ønsker å se nærmere på varslingsmuligheter framover.

3. Hvorfor dør fisken av algene?

Algen Chrysochromulina leadbeateri skader gjellene på oppdrettsfisken, som gjør at fisken ikke får i seg nok oksygen.

Ettersom oppdrettsfisken, i motsetning til villfisken, ikke har noe sted å rømme fra oppblomstringen, er algene dødelige.

Forskere kan se på fiskens oppførsel om en oppblomstring av alger er i ferd med å skje. Hvis det kommer mye av algen chrysochromulina leadbeateri, trekker oppdrettsfisken til overflaten og snapper eller gaper.

4. Hva slags konsekvenser kan utbruddet få?

– Dette er veldig dramatisk for dem som er rammet. En del av firmaene er små og relativt uavhengige. Industrien kan blir satt tilbake lokalt, og i de alvorligste tilfellene kan det føre til konkurs, og at de store selskapene kjøper opp de små firmaene, forteller professor Vadstein.

Kommunikasjonsdirektør Øyvind André Haram i Sjømat Norge, sier algeoppblomstringen går hardt utover lokalsamfunnene, og at det kan føre til permitteringer mange steder.

– Det er mange mindre selskap som er rammet her, og de er mer sårbare enn større selskap. I tillegg får dette ringvirkninger for de som leverer varer og tjenester til oppdrettsnæringen i alle ledd, sier han til NRK.

Det kan også ta tid før anleggene kan levere slakteferdig laks igjen. Først må situasjonen med alger roe seg, så må selskapene få tak i nok settefisk før de kan ale fram laks igjen, sier Haram.

– Men det betyr ikke at bransjen roper på erstatninger. Det har vært gode tider i bransjen i lang tid. Det viktigste for oss nå er å få oversikt over situasjonen og få vite nøyaktig hvor mye fisk som har gått tapt

Administrerende direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene har derimot nylig uttalt at det er naturlig at staten gir økonomisk støtte til algerammede oppdrettere.

• Taper milliarder, men vil ikke be om penger fra staten

5. Vil lakseprisen gå opp?

Prisen på laks falt i forrige uke, og det er ventet at den vil synke ytterligere denne uken fra 65 kroner til 52 kroner kiloen, ifølge E24.

Det er imidlertid ventet at prisene vil gå opp igjen når situasjonen roer seg.

Eksportstatistikken for oppdrettsnæringen er ikke klar før neste uke, oppgir Sjømatrådet, som utarbeider månedlige eksportstatistikker for bransjen.

Et regnestykke fra Fiskeridirektoratet viser at oppdretterne til nå har tapt 800 millioner kroner, basert på en kilopris på 62 kroner.

Sjømatanalytikere tror det reelle tapet vil bli nærmere 2,4 milliarder kroner. Det tilsvarer rundt fire prosent av den norske lakseproduksjonen. I fjor ble det tilsammen produsert 1,055 milliarder tonn laks.

• Taper milliarder, men vil ikke be om penger fra staten

6. Kan oppblomstringen «spre» seg?

Oppdrettsnæringen følger nøye med på situasjonen i områdene der algen har blomstret. De samarbeider blant annet med Kystvakten om en minilab som tar prøver for å analysere situsasjonen.

– Dette er naturens gang, og vi vet lite om hvordan algen utvikler seg. Slik det ser ut nå, kan det se ut som om det har roet seg noe. Det er fortsatt giftige alger i fjordene, men om det kan blomstre opp andre steder, vet vi ikke, sier Haram.