– Det må bli mye, mye bedre arbeidslivskompetanse på Nav-kontorene, sa utvalgsleder Sigrun Vågeng på en pressekonferanse torsdag.
Feil fokus
Ekspertgruppen har jobbet i over ett år med å se på hvordan Nav kan hjelpe brukerne på en bedre og mer effektiv måte. Den første delrapporten kom i fjor høst. Den gang konkluderte ekspertene med at brukere med mange utfordringer bør få en fast kontaktperson. De mente også at informasjonen fra Nav må forenkles slik at den blir lettere å forstå.
- Les også:
- Les også:
Dagens sluttrapport har sett nærmere på hvordan Nav kan lykkes bedre med å få flere folk i arbeid. Gruppen mener Nav har en altfor dårlig forståelse av arbeidsmarkedet.
– Nav og arbeid har i alt for stor grad skilt lag, sa Vågeng.
Ifølge Vågeng er det avgjørende at de som jobber hos Nav lærer mer om hva arbeidslivet faktisk trenger.
– Det er utvalgets klare mening at dersom Nav ikke kommer nærmere arbeidslivet, så vil de ikke lykkes med å få folk i arbeid.
- Les også:
- Ytring:
- Ytring:
Vil ha færre Nav-kontor
Ekspertutvalget har sju råd til hva Nav bør gjøre for å lykkes (se faktaboks). Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) trekker fram tre punkter han mener er ekstra spennende.
Det ene er forslaget om å redusere antall Nav-kontor. I dag er det slik at alle Nav-kontor med tre eller færre statlige ansatte er fredet. Ifølge Dagens Næringsliv har 150 kontorer minimumsbemanning i dag. Resultatet blir en skjev fordeling. I storbyene må opptil 300 brukere dele på én Nav-ansatt. På mindre steder kan antall brukere per veileder være nede i 30.
Ifølge Eriksson kan færre og større kontorer «løfte mer slagkraft inn i kompetansemiljøene».
– Det er et spennende forslag som jeg skal sette meg ned og vurdere nøye.
Han liker også tanken på å flytte arbeidslivssentrene inn i Nav-kontorene, men understreker at dette må drøftes med partene i arbeidslivet.
Rådet om «mindre detaljert styring fra sentralt hold og mer myndighet lokalt» er også noe Eriksson sier han vil vurdere nøye.
