- Jeg kan ikke riktig skjønne hvorfor barneombudet skal være en jurist, sier Flekkøy til NRK Nyheter.
Hun sier også at Kraby kan få det vanskelig siden utnevnelsen er så omdiskutert.
- Det er virkelig synd. Hun får en tøff start. Det ville ikke forundre meg om hun tenkte "nei, nå får jeg vente", og at hun trekker seg nå og kommer tilbake om fire år, for eksempel.
- Jeg hadde gjort det
Flekkøy mener Kraby er klok hvis hun vurderer å trekke seg. Hvilket svar hun bør komme frem til, vil ikke Flekkøy si noe om.
- Hun bør vurdere det fordi det blir en vanskelig start. Hun blir nødt til å se om det er dette hun vil. Hun har vært i tvil i løpet av prosessen, så vidt jeg har skjønt , hun trakk jo også søknaden sin på et tidspunkt, sier Flekkøy.
- Grums
- Når jeg snakker om grums, så sikter jeg til at statsråd Ramin-Osmundsen etter utnevnelsen har sagt at hun vil ha en jurist til i fagstaben på Barneombudets kontor.
Her har de tre jurister fra før, og så tar de den ene barnepsykologen de har og vraker ham til fordel for enda en jurist. Det synes jeg er grumsete, sier Flekkøy.
Les også:
Les også:
Hun ble utnevnt til Norges første barneombud i 1981, og som de fleste etterfølgerne frem til Reidar Hjermann satt hun i åtte år. Trond Viggo Torgersen trakk seg etter seks år, men det var etter eget ønske.
Barnepsykolog Hjermann ble vraket til fordel for Ida Hjort Kraby, fordi barne- og likestillingsminster Manuela Ramin-Osmundsen sier hun ville ha en jurist i stillingen.
- Jeg kan heller ikke riktig skjønne hvorfor barneombudet skal være en jurist, sier Flekkøy.
Fem barneombud ved tre av dem: Reidar Hjermann, Målfrid Grude Flekkøy og Trond Viggo Torgersen.
Foto: Erichsen, Jarl Fr. / SCANPIX- Ingen gode grunner
Flekkøy mener Hjermann burde fortsatt som barneombud, siden han har gjort en solid og ordentlig jobb.
- Det som plager meg mest er at jeg ikke har fått høre noen grunner til at han ikke skal fortsette.
- Burde statsråden gå ut og forklare hvorfor hun valgte Ida Hjort Kraby?
- Jeg tror ikke hun er forpliktet til det, men det må jo foreligge noen dokumenter, noe korrespondanse, noen uttalelser, noen innstillinger eller noe slikt, og de burde være offentlige. Det er ikke gitt en eneste grunn til at Hjermann ikke skal kunne fortsette, unntatt at hun heller vil ha en jurist.
Les også:
Rot og mistenksomhet
- Det er så mye vi ikke har fått svar på. Blant annet vet vi ikke hva statsråden mener med at Hjermann ikke skulle være like kvalifisert. Jeg har mange spørsmål jeg ikke har fått noen gode svar på, sier Flekkøy.
Og hun mener at mangelen på svar fører til en uheldig mistenksomhet - ikke minst for ombudet som kontor.
- Nå har vi holdt på med dette i 25 år. Reidar Hjermann gjør etter mitt skjønn en veldig god jobb og følger opp veldig mye av det vi andre har gjort før, og så blir det allikevel reist tvil om det er godt nok. Er dette riktig? spør Flekkøy.
Hun håper at ombudet ikke blir svekket av hendelsene, og tror debatten om å ta utnevnelsen ut av departementet og inn i Stortinget, er en debatt som er verdt å ta.
Les også:
