Hopp til innhold

Bekymret for barnevernets rykte: – Kan gi barna dårligere rettssikkerhet

Barneombudet frykter at for mye negativt fokus gjør at folk blir redde for å ta kontakt med barnevernet.

Kom i fosterhjem mot sin vilje

NRK fortalte «Marie» sin historie om hvordan tvangsplassert mot sin vilje av barnevernet.

Foto: Ola Helness / NRK

– Det finnes noen barn i Norge har et behov for beskyttelse. Da må barnevernet noen ganger gripe inn og sørge for at de blir beskyttet fra det de frykter foreldrene utsetter dem for, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Statsadvokat Inga Bejer Engh

Inga Bejer Engh er tidligere statsadvokat, nå barneombud.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

I forrige uke fortalte NRK om 14 år gamle «Marie», som uten forvarsel og med tvang ble flyttet fra hjemmet sitt. Hun og broren ble to av 1804 barn som akuttplassert i fjor.

Barneministeren konstaterte at tallene må ned, og flere fagfolk er kritiske til at så mange barn utsettes for tvang. Men det nye barneombudet er redd at for mye negativ omtale kan gjøre at både barn og voksne blir redde for å ta kontakt med barnevernet.

Frykter mindre rettssikkerhet for barn

Barneombudet sier på generelt grunnlag at de er redde for at det fokuseres for mye på hva barnevernet gjør galt – og at det i verste fall kan føre til mindre rettssikkerhet for barn.

– Hvis man hele tiden har fokus på hva barnevernet gjør galt, så er jeg redd for at barn kvier seg og voksne blir mer skeptisk til å kontakte barnevernet. Da går det utover barnas rettssikkerhet.

– Må brukes med skjønn

Gro Hillestad Thune

Menneskerettsjurist Gro Hillestad Thune.

Foto: Ellen Omland / NRK

En av dem som i ettertid har vært svært kritisk til barnevernets praksis med ofte å bruke akuttvedtak er menneskerettsadvokat Gro Hillestad Thune.

– Akuttvedtakene gir et stort antall barn i Norge skremmende opplevelser ved å bli hentet med makt, forklarer Thune.

Barneombud Inga Bejer Engh sier hun synes det er vanskelig å vurdere om de noen av de 1804 barna som i fjor ble henta uten forvarsel, kunne blitt hjulpet på en annen måte.

– Det er vedtak som kan være dramatiske for de barna involvert. Da er det viktig at vi som samfunn er sikre på at disse bestemmelsene brukes med god skjønn, sier Engh.

De forstod ingenting. Og det var ikke greit. Jeg følte at de tok friheten vekk.

«Marie» (14), et av 1804 akuttplasserte barn i 2017

Vil få tallene ned

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) møtte psykolog og sakkyndig Ragnhild Pettersen til debatt i Dagsnytt 18. Helleland sier barnevernet stadig blir bedre, og at de har fått 1100 flere ansatte. Men hun ser også at de ikke har kommet langt nok.

Foto: Lotte Olsen Jessa / NRK

De siste årene har det blitt om lag 300 færre akuttplasseringer, men i forrige uke sa barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) at det ikke er godt nok. For at tallene skal ytterligere ned mener Helleland det er viktig at barnevernet varsles så raskt som mulig, slik de kan unngå å flytte barnet.

– På den måten kan barnevernet hjelpe familier med å bli bedre omsorgspersoner, slik at flytting ikke blir et alternativ, forklarer Helleland.

I dag jobber de med å lære av tidligere saker, og fylkesmennene har møter med rådmenn og ordførere for å sette temaet på dagsorden.

– Systemet kan alltid bli bedre, men vi er på rett vei.