Ville du spist dette slimet?

Tirsdag ble det sleipe tilstander ved Atlanterhavsparken i Ålesund da forskerne Simon Kuster, Patrick Alberto Rühs og Lukas Böni tok med seg det bærbare laboratoriet og samlet inn slim fra slimålene ved akvariet.

– «Very nice», dette er andre gang jeg gjør dette, så det er ikke ekkelt lenger, sier Böni mens han holder opp en salig klase med slim fra vannbeholderen.

Nærmest som et teppe ligger ålene tett i tett i karet. Hvert forsøk på å gripe fatt i ett av de slangelignende vesenene ender med at dyret skiller ut en solid ladning med slim, som forskerne deretter holder opp til ære for fotografen.

– Uuugh, de er jammen ikke enkle å få fatt på, sier Kuster, før han tar en ut av beholderen og legger den i bøtta.

Snart skal ålen få produsere enda mer slim, slik at forskerne kan ta prøve av det helt rene slim-konsentratet før de vender nesen hjemover.

Helt unikt slim

Men hvorfor er forskerne nå i Norge for å samle inn slimprøver? Hva i all verden kan være så interessant med dette stoffet?

– Vel, for det første så er vi her fordi slimåler er sjødyr. Som du kanskje vet så har ikke vi så mye sjø i Sveits, sier Kuster og smiler.

Patrick forteller videre at slimet fra slimålene er helt unikt, på grunn av stoffets genetiske sammensetning. I motsetning til slim som snørr og «sikkel» fra munnen, har slimålen sitt stoff en unik proteinstruktur.

– Nesten som et spindelvev. Det er derfor det henger så godt sammen at man kan plukke det opp og strekke det, uten at det rivner, sier Böni.

(Saken fortsetter under bildet)

Utviklende for matindustrien?

Forskerne understreker at de er helt i startfasen av sitt prosjekt, men snakker velvillig om hvilke bruksområder forskningen kan føre til.

– Det er først og fremst matindustrien som kan få bruk for slimet. Gelè er en veldig viktig ingrediens i mange matvarer, noe gelatin er et godt eksempel på. Hvis forskningen vår fører frem, kan det hende vi klarer å fremstille en naturlig form for gelè som er billigere å produsere, sier Rühs.

Han forklarer videre at slimet fra slimålene kan absorbere store mengder vann på få sekunder, og at man ikke trenger å bruke energikilder på å lage brukendes gelè. Gelatin må på en annen side både varmes opp og kokes for å få full effekt.

Gelatin blir også bruk i legemiddelindustrien, til å produsere medisinske kapsler og tabletter. Kuster er klar over mulighetene, men sier de først og fremst fokuserer på matindustrien enn så lenge.

– Må nok smake på slimet

Akvarist Rune Veiseth ved Atlanterhavsparken sier dette er første gang akvariet har besøk fra internasjonale forskere.

– Det er veldig kjekt, og er bare en anerkjennelse av den jobben vi gjør. Det er mange som blir forbløffet over alt dyrelivet og alle mulighetene vi faktisk har her, sier Veiseth.

Men hva skjer når det bærbare laboratoriet og alle slimprøvene skal gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen?

– Haha, vi har alle papirene i orden. Slimet er ikke giftig. Man kan faktisk spise det. Det er litt som speilegg, sier Patrick.

– Å? Hvordan smaker det da?

– Vanskelig å si, jeg tror nok en av oss blir nødt til å prøve det i løpet av denne turen, sier Kuster, og peker på landsmannen Böni mens han smiler.