Les spørsmål og svar fra nettmøtet her!
Snarveier til tema:
Hvem får pensjon fra Folketrygden?
Hvor mye pensjon får jeg fra Folketrygden?
Kan jeg leve av pensjonen jeg får?
Hvor lenge og hvor mye må jeg jobbe for å få full pensjon?
Får jeg pensjon hvis jeg ikke har vært yrkesaktiv?
Hva skjer med pensjonen hvis jeg jobber deltid?
Hvor ligger det ideelle skjæringspunktet mellom redusert stilling og minimum inntektstap?
Deltidsjobb: et grovt regnestykke
Pensjon er etterlønn, eller en rettighet til regelmessig «lønnsutbetaling» etter avsluttet arbeidskarriere.
Alle nordmenn som har fylt 67 år får en viss minimumspensjon fra Folketrygden (staten), uansett om de har arbeidet eller ikke. I tillegg har alle offentlig ansatte og en del i privat sektor en pensjonsavtale via jobben. Utbetalinger fra denne kommer i tillegg til Folketrygden. I tillegg bør man spare til pensjon på egenhånd. De vanligste sparemåtene er nedbetaling av boliglån og sparing i aksjefond.
Hvem får pensjon fra Folketrygden?
Alle som er bosatt i Norge har som regel rett til alderspensjon. Utbetalingene starter ved fylte 67 år. Størrelsen på pensjonen er avhengig av hvor mange år man har stått i arbeid og hvor høy inntekten har vært.
Hvilke typer pensjon finnes?
– Den nevnte alderspensjonen.
– Tjenestepensjon: Alle offentlig ansatte og en del i privat sektor har en pensjonsavtale via jobben. En tjenestepensjon gir som regel 60-70 prosent av sluttlønnen i pensjon, inkludert utbetalinger fra Folketrygden.
– Avtalefestet pensjon (AFP): Over halvparten av arbeidstagerne i offentlig og privat sektor kan gå av med førtidspensjon fra fylte 62 år. Denne gunstige ordningen kalles avtalefestet pensjon (AFP). AFP-pensjonen er selvsagt lavere enn arbeidsinntekten, men ordningen er likevel attraktiv.
– Privat pensjonsforsikring: For at nordmenn skal bli fristet til å spare til pensjonsalderen på egenhånd, har myndighetene laget spesielt gunstige skatteregler for individuell pensjonsforsikring. Du kan få skattefradrag for innskudd opp til 40 000 kroner pr år, samt at innskuddet er fritatt for formuesskatt. Men du må binde pengene dine i mange år for å få disse skattefordelene.
– Uførepensjon og etterlattepensjon er rettet mot spesielle grupper. Vi kommer ikke inn på dette her.
Når får jeg pensjon?
Hovedregelen er at man må jobbe til fylte 67 år for å få alderspensjon fra Folketrygden. Jobber du i en bedrift som har en AFP-ordning, kan du førtidspensjonere deg når du fyller 62 år. Enkelte yrkesgrupper, som politi og brannmenn, har forhandlet seg frem til lavere pensjoneringsalder.
Hvor mye pensjon får jeg fra Folketrygden?
På Internett kan du selv gjøre en enkel beregning på hva du kan forvente deg av alderspensjon fra Folketrygden. Jo flere år du har stått i arbeid og jo høyere inntekten har vært, jo høyere alderspensjon.
Beregning av min fremtidige pensjon
Kan jeg leve av pensjonen jeg får?
Har du kun alderspensjon fra Folketrygden å se frem til, blir det ikke rom for noen utskeielser. Utbetalingene sikrer deg kun et spartansk liv som pensjonist. Ønsker du å leve økonomisk godt som pensjonist må du spare på egenhånd. De som har tjenestepensjon via jobben, har et litt mindre sparebehov, men bør likevel spare på egenhånd.
Hvor lenge og hvor mye må jeg jobbe for å få full pensjon?
For å få full pensjon fra Folketrygden må du ha arbeidet i 40 år. Det er de 20 beste arbeidsårene som bestemmer størrelsen på pensjonen din, såfremt du har jobbet i 40 år sammenlagt.
Har du tjenestepensjon via jobben, er kravet normalt 30 år for å få full tjenestepensjon.
Får jeg pensjon hvis jeg ikke har vært yrkesaktiv?
Ja. Alle som er bosatt i Norge har som regel rett til alderspensjon, uansett om de har arbeidet eller ikke. Personer som har få yrkesaktive år og/eller som har hatt lav inntekt, vil kun få minstepensjon. For enslige utgjør minstepensjonen for tiden 105 408 kroner i året eller 8 784 kroner pr måned. For gifte er beløpet noe lavere.
Hva er «pensjonsforsikring»?
For at nordmenn skal bli fristet til å spare til pensjonsalderen på egenhånd, har myndighetene laget spesielt gunstige skatteregler for individuell pensjonsforsikring.
Det finnes to typer: Individuell Pensjons Avtale (IPA) og livrente. Førstnevnte gir deg skattefradrag for innskudd opp til 40 000 kroner pr år, samt at innskuddet er fritatt for formuesskatt. Men pengene er låst til du er 64 år, og utbetalingsperioden må vare i minst ti år.
I utbetalingsperioden betaler du skatt på utbetalinger fra IPA som for annen pensjonsinntekt. Innskudd i en livrente er også fritatt for formuesskatt, men innskuddet gir ikke skattefradrag. Du må heller ikke skatte av innskuddet i utbetalingsperioden, bare overskuddet skattlegges – som kapitalinntekt - 28 prosent skatt. Her er bindingstiden litt kortere: det må gå minst tolv år fra første innskudd til siste uttak. Innskuddet kan enten plasseres til lav risiko med garantert avkastning eller i aksje- og rentefond.
Reglene for kostnader, forventet avkastning, skatt etc er kompliserte. Du bør derfor sette deg godt inn i regelverket før du bestemmer deg å spare i en pensjonsforsikring.
Hva skjer med pensjonen hvis jeg jobber deltid?
Alderspensjon fra Folketrygden: Med dagens regelverk kan du jobbe deltid i flere år uten at det reduserer alderspensjonen din, såfremt du har en årsinntekt på over 58 778 kroner (1 G). Dette skyldes at alderspensjonen din blir beregnet ut fra dine 20 beste inntektsår.
Tjenestepensjon via jobben: Har du tjenestepensjon på arbeidsplassen, vil pensjonsutbetalingene fra denne kunne reduseres hvis du går ned i stillingsbrøk. Det er mange ulike tjenestepensjonsavtaler, og reglene varierer. Normalt er det de 30 beste årene som avgjør pensjonsutbetalingen i en tjenestepensjon. Ta kontakt med din pensjonskasse og sjekk reglene som gjelder for deg.
Hvor ligger det ideelle skjæringspunktet mellom redusert stilling og minimum inntektstap?
Det finnes ikke noe fasitsvar her. Det beste er naturlig nok å tjene mest mulig med minst mulig innsats. Det kan imidlertid være smart å ha skatten i bakhodet når man vurderer å gå ned i stilling. Tjener du over 354 300 kroner (i 2004) stiger marginalskatten fra 35,8 % til 49,3 %. Personer som tjener over toppskattegrensen taper altså mindre i kroner og øre etter skatt ved å trappe litt ned.
Deltidsjobb: et grovt regnestykke
Jeg tjener 300.000, jobber full tid og kan tenke meg å redusere arbeidstiden slik at jeg får en fridag i uka. Det vil si jeg ønsker å gå ned fra 100 prosent til 80 prosent stilling.
Hva skjer da med hhv. lønnsutbetaling og fremtidig pensjon?
Lønn: Inntekt før skatt reduseres med 60.000 til 240.000 kroner. Men skatten går også ned. Din inntekt etter skatt reduseres fra 215 100 til 176 600 kroner, dvs en nedgang på 38 500 kroner etter skatt (antar at du lignes i skatteklasse 1).
Pensjon: Hvis det kun er snakk om en midlertidig nedtrapping trenger ikke pensjonen fra Folketrygden bli redusert. Jobber du deltid i mange år, kan pensjonen bli redusert. I forslaget til pensjonsreform er det foreslått at deltidsarbeid skal straffes hardere i form av lavere pensjon.
Hva hvis jeg tjener 450.000?
Lønn: Inntekt før skatt reduseres med 90.000 til 360.000 kroner. Men skatten går også ned. Din inntekt etter skatt reduseres fra 298 500 til 252 900 kroner, dvs en nedgang på 45 600 kroner etter skatt (antar at du lignes i skatteklasse 1). Som du ser ”betaler” staten halvparten av lønnsreduksjonen din.
Pensjon: Hvis det kun er snakk om en midlertidig nedtrapping trenger ikke pensjonen fra Folketrygden bli redusert. Jobber du deltid i mange år, kan pensjonen bli redusert.
Hva hvis jeg reduserer arbeidstiden til «halv stilling»?
Samme betraktninger som over. Skatten vil også reduseres hvis man går ned i halv stilling, slik at inntektstapet blir mindre enn 50 prosent. Men det er en mager trøst: Inntekten etter skatt faller likevel dramatisk.