Barna preget av flodbølgen

De norske barna som overlevde tsunamien 2. juledag 2004, kom hjem til lokalsamfunn som var ekstremt oppmerksomme på det de hadde opplevd.

Les også: Minnes ofrene i dag
Les også: Trodde hun skulle dø
Les også: Fem år siden katastrofen

Det hadde stor betydning for hvordan det har gått med dem senere, ifølge Tine Jensen ved Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress.

Senteret har gjort store undersøkelser på hvordan det har gått med de norske overlevende etter katastrofen.

- Vi ble overrasket over hvor mange av barna som klarer seg bra, forteller Jensen.

Hjem til faste rutiner

Det er gjort mange undersøkelser på hvordan det går med barna som var igjen i de tsunamirammede områdene. Sammenlignet med dem, går det veldig bra med mange av de norske barna.

Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

- De kom ganske fort hjem til gode rutiner og intakte miljøer. Selv om de selv og foreldrene deres strevde hardt i starten med å komme i gjenge igjen, var det at de kunne dra fra de rammede områdene positivt, sier Tine Jensen.

Foreldrene har også strukket seg langt for at barna skulle klare seg best mulig.

- Mange har droppet egen fritid, prioritert å være hjemme når barna kommer fra skolen og hatt et ekstra øye for dem.

Må ta igjen alt

Det som er spesielt med barn når de rammes av slike traumer, er at det skjer midt i en utviklingsperiode.

- Hvis noe sånt skjer for eksempel når man er i en løsrivingsfase, kan resultatet bli at man er engstelig, holder seg hjemme og isolerer seg. Det forringer utviklingen rett og slett, sier Tine Jensen.

I tillegg får barna andre problemer enn de voksne i forhold til skolen.

- De fleste som kom tilbake, fungerte dårlig på skolen den våren. Som skolebarn fikk de store mengder å ta igjen. For noen betød det at de ikke kom inn på den skolen de ønsket. Noen droppet faktisk også ut av videregående, forteller Jensen.

Les også: Tsunamiofre blir tvangskristnet

Vanskelig for de som ble hardest rammet

Mens noen barn var langt unna bølgen, kjempet andre for sitt eget liv i vannmassene. Noen hadde ikke med seg hele familien hjem igjen. I tillegg gikk mange i konstant redsel for en ny bølge i flere dager før de kunne reise ut.

Det er en klar sammenheng mellom hvor hardt barna er rammet av ettervirkninger og hvor alvorlige opplevelser de hadde.

- Når noe slikt kan hende uventet mens du er på stranda, kan ALT plutselig skje. 35 prosent av barna var det vi kaller "hyperalerte" 2,5 år etter tsunamien, forteller Tine Jensen.

Dette var det symptomet som holdt seg lengst for flest. 15 prosent av barna unngikk fortsatt situasjoner som minnet om hendelsen, mens 10 prosent hadde gjenopplevelsessymptomer - "flashbacks".

Les også: Tsunami-overlevende føler seg glemt

Verst å være borte fra foreldrene

Til tross for at flere av barna var i direkte livsfare og så grusomme ting, både i vannmassene og på sykehus etterpå, er det atskillelsen fra foreldrene som var aller verst.

- Mange ble revet fra hverandre da bølgen kom, eller var ikke på samme sted i utgangspunktet. Vi var overrasket over at barn som trodde de skulle dø og var hardt skadet, sier at det verste var at mamma og pappa ikke var der, forteller Jensen.

- Det at foreldrene var borte da de trengte dem som mest, var veldig sårt for barna.

Les også: Traumer for tsunamipårørende