Flere plateomtaler finner du her!
På «Real Gone» beviser Tom Waits nok en gang at han, sammen med Nick Cave, er vår jevneste leverandør av særdeles interessant og utfordrende rock. Som på flere plater før, får vi her et skurrende og mystisk heksebrygg med spor av mørk kabaret, dampdreven skrapjernsblues og spøkelsesaktig cubansk rumba.
«Hoist that Rag» er et av mange førsteklasses kutt på "Real Gone" hvor vi får et etterlengtet gjenhør med Tom Waits i samspill med gitarist Marc Ribot. Han sto for mesteparten av strengeplukkingen på to av Waits' beste album, «Swordfishtrombones» og «Mule Variations».
Toppkvalitet
Den nye CDen er nok ikke helt på høyde med dem, det skal mye til. Men vi snakker om toppkvalitet likevel. Waits' lydlandskap fungerer fremdeles som det perfekte lydsporet til ofte skrudde men alltid menneskekjærlige fortellinger fra tilværelsens skyggesider.
På «Real Gone» bruker Tom Waits flere knep fra hip hop'en. På låta «Metropolitan Glide» brukes «beat boxing», hvor et rytmespor er laget kun ved hjelp av munnen.
I tillegg bidrar Waits' sønn Casey på platespillere. Treffende nok kaller Waits musikken sin «kubistisk funk». Elementene fra hip hop underbygger dette på en glimrende og morsom måte.
Friskere enn de unge
Det er fascinerende hvordan Tom Waits og hans kobbel med dyktige musikere stadig klarer å høres ut som lyden av et sirkus kjørt på søppelfyllinga. Denne 55-åringen leker mer og låter friskere enn de fleste unge rockere gjør. Selv om Waits for første gang har gjort en politisk låt med «The Day After Tomorrow», blir han liksom aldri voksen. Og godt er det!
Kulturnytt, NRK P2, 5. oktober 2004.