Hun er daglig leder i det markasamiske språk- og kultursenteret Várdobáiki, i grenseområdet mellom Nordlands og Troms fylker (ekstern lenke).
Senterleder Kjersti Myrnes Balto bor og jobber dermed selv i en region hvor kommunene ikke offisielt er «selv-erklært» samisk, til tross for å ha en betydelig samisk befolkningsandel.
Kommunene tilhører med andre ord ikke det såkalte «forvaltningsområdet for samisk språk» (se faktaboks til høyre).
Nå vil Myrnes Balto ha økt «press» fra Sametinget overfor kommuner utenfor språkforvaltningsområdet, til at kommunene i større grad skal styrke samisk språk.
- Les også: Røyrvik får ennå ikke «bli samisk»
- Les også: Vil rapportere Skånland til FN
Vil ha møter mellom Sametinget og kommunene
– Her i området er det ingen kommuner som er med i forvaltningsområdet. Samisk er i en skjør stilling her, og Sametinget bør derfor oppfordre disse kommunene til å styrke samisk, sier Várdobáiki-leder Kjersti Myrnes Balto.
Hun mener Sametinget bør invitere kommunene utenfor samisk språkforvaltningsområdet til møter, og rettlede kommunene til hvordan en bør gå frem i å styrke samisk.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
- Les også: Samiske skilt gjemt i skogen
- Les også: Samiske veinavn vurderes
For tids- og ressurskrevende
Sametingsråd Ellinor Jåma sier at Sametinget allerede oppfordrer kommuner som de besøker, til å jobbe med tiltak og prosjekter med formål å styrke samisk språk.
Hun forteller også at Sametinget benytter besøksanledningene til å oppfordre kommuner til å søke om innlemmelse i språkforvaltningsområdet.
Men å besøke hver enkelt kommune med dette formålet, blir nok for tids- og ressurskrevende, mener hun.
– Men det er ikke dermed sagt at dette er helt uaktuelt. Det er det ikke. Vi vurderer til en hver tid tiltak som kan være med på å fremme og styrke samiske språk, sier sametingsråd Ellinor Jåma.
- Les også: Strid om samiske veinavn
- Les også: – Noen må berge grendeskolene