Hopp til innhold

Åpner grensen for grenseboere

Folk i Sør-Varanger og Nikkelområdet kan nå krysse den norsk-russiske grensen uten visum.

Grensestasjonen mellom Norge og Russland på Storskog ved Kirkenes

Grensestasjonen i Storskog åpnes nå for visumfri passering av grenseboere.

Foto: Erlend Aas / SCANPIX

Her kan du høre intervjuet med utenriksministeren.

–Det som nå skjer i Kirkenes er en nyhet i Europa, sier den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støre.

Utenriksministeren er i dag i Kirkenes for å markere den nye grensepasseringsordningen mellom Norge og Russland.

LES OGSÅ: Frykter handelslekkasje med visumfrihet

Støre

Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Foto: Grøtt, Vegard / NTB scanpix

Fra nå av kan grenseboere, nærmere bestemt de som bor inntil tre mil fra den norsk-russiske grensa krysse grensa uten visum. De får et såkalt grenseboerbevis.

–En lettelse for de som bor tettest opp mot grensen, mener Gahr Støre.


Frykter økt kriminalitet

Veien frem mot en slik visumfrihet for grenseboere har også skapt en del bekymring. Den tidligere politimesteren i Øst-Finnmark advarte i 2010 mot økt grenseoverskridende kriminalitet.

–Det vil by på utfordringer med tanke på grenseoverskridende kriminalitet, sa den daværende politimesteren i Øst-Finnmark Håkon Skulstad.

Grensa det er snakk om krysses årlig av flere hundre tusener. I år er tallet ventet å stige til 280.000.

Artikkelen fortsetter under videoen

Video Frykter mer krim med visumfri sone

Frykter mer krim med visumfri sone

Utenriksministeren er imidlertid ikke bekymret.

–Dette har vi gode politi- og grensefolk til å passe på, sier Gahr Støre.

Gahr Støre mener grenseboerbeviset er neste steg mot visumfrihet.

–Visjonen i nord må være visumfrihet mellom Russland og Norge slik vi har med de Nordiske land, og dette ser jeg på som første steg på veien.

Korte nyheter

  • Sámi muséa Siida lea jagi eurohpalaš muséa

    Bálkkášupmi man «European museum of the year Awards» juohká, vuittii Siida muséa Anáris.

    Jury čállá earet eará ahte «musea lea čájehan earenoamášvuođa dan rabas, searvvaheaddji searvadahttinproseassas, mii buktá ođđa vejolašvuođaid sihke sámi álbmogii ja viidát álbmogii čatnat vássánáiggi ja dálááiggi oktii.

    Dohkkehettiin iežaset vuoigatvuođa eaiggáduššat álgoálbmogiid eatnamiid juridihkalaš dásis ja Sámi parlameanttaid kultuvrralaš iešmearrideami gaskaoapmin, de musea maid nanne viidábut digaštallamiid das mo álgoálbmogat, sihke Eurohpás ja máilmmiviidosaččat, galget divodit eatnamiid. Musea lea beaktilis veahkki das ahte olbmot besset áddet kultuvrralaš dialoga ja álgoálbmogiid rolla ođđaáigásaš dáhpáhusain, ja seammás viiddida gussiid máhtu ja ipmárdusa álgoálbmogiid servodatlaš čuolmmaid birra.»

    Sámi musea Siida lea Suoma beali sámiid našuvnnalaš musea, áidna dohkkehuvvon eamiálbmotkultuvra Eurohpás.

    Dát lea áidna musea Suomas mii aktiivvalaččat čohkke Sámi kulturárbbi dainna lágiin ahte seailluha, suodjala ja čájeha Sámi konkrehtalaš ja ii-materiálalaš kulturárbbi ja čađaha čoakkáldagaide vuođđuduvvi dutkama.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)