Hopp til innhold

Språktap: – Foreldre har ansvaret

– Dersom samisktalende foreldre ikke har lært samisk til sine barn, så kan man ikke skylde på fornorskningspolitikken, sier samiskkurslærer Sverre Porsanger.

Sverre Porsanger

I tillegg til sine mange skuespillerroller gjennom tiden, er Sverre Porsanger en mangeårig og erfaren samiskkurslærer.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Han er en kjent samisk kulturpersonlighet og skuespiller, fra Karasjok.

Sverre Porsanger har blant annet spilt sentrale roller i de samiske filmsukséssene «Veiviseren» og «Kautokeino-opprøret». Den voksne generasjonen husker han gjerne også som hovedrolleinnehaveren i 70-talls TV-serien «Ánte» (eksterne lenker).

Den seneste tiden ble han også kjent som «Dr Utsi» i TV-serien «Lilyhammer».

Men i tillegg til hans skuespillervirksomhet, har Sverre Porsanger i mange år også drevet med samisk språkopplæring. Han følger dermed nøye med i det samiske samfunnets språkdebatter.

Samer som ikke har blitt tillært samisk som barn – samer som har tapt det samiske morsmålet, er ofte blant Sverre Porsangers kurselever.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sverre Porsanger holder samiskkurs

Sverre Porsanger (stående) underviser Finnmark Fylkeskommunes ansatte i samisk.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Det er foreldre som foretar selve språkvalget overfor barna

Tidligere har NRK fortalt om Tanajenta Marit Tapio Guttorm (28), som ikke ble tillært samisk av sine foreldre – og som i dag tar språket tilbake via kurs og lærebøker.

Hun har mange med seg i at Norges tidligere fornorskningspolitikk er årsaken til at mange samisktalende foreldre har valgt å ikke lære samisk til sine barn.

  • Se faktaboks om fornorskningspolitikken – lenger ned i artikkelen

Det er ikke samisklærer Sverre Porsanger nødvendigvis enig i.

– Jeg mener man ikke kan skylde på Norges tidligere fornorskningspolitikk, dersom samisktalende foreldre ikke har lært samisk til sine barn. Min mening er at det først og fremst er foreldrene som velger språket overfor barna – uansett. Hvorfor velger samisktalende foreldre å snakke norsk overfor barna sine?

Det spør Porsanger retorisk – og legger til:

– Hva er fornorskningspolitikk da? Det spørsmålet kan jo enhver stille seg.

(Artikkelen fortsetter under faktaboksen)

– Man kan jo ikke hele tiden legge skyld på en fornorskningspolitikk

Sverre Porsanger med Davvin-bok

Sverre Porsanger kurser i samisk.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

NRK oppsøker Sverre Porsanger når han er i full gang med det han ofte gjør for tiden – holder samiskkurs.

Når NRK er innom, er det Finnmark Fylkeskommunes ansatte som får samiskopplæring av Porsanger.

– Det kan jo se ut som at det har hersket en slags samstemthet om at når samisktalende foreldre har valgt å snakke norsk til barna sine fremfor samisk, så er disse valgene foretatt som følge av fornorskningspolitikken?

– Man kan jo ikke hele tiden legge skyld på en fornorskningspolitikk, for at man er «frarøvet et språk». Man har jo fått norsken. Man kan jo alltids sette seg på høyskolebenken å lære det samiske språk. Den samisken man eventuelt har mistet som barn, er jo ikke høyskolesamisk, selv om det er morsmålet, svarer Sverre Porsanger.

– Man trenger psykolog – ikke språklærer

– Men Sverre Porsanger – når du legger ansvaret for samiske barns språktap på de samisktalende foreldre, så tydelig som du her gjør – er du ikke redd for at du provoserer folk? Dette er jo et ømfintlig tema.

– Ja, men vi snakker jo om språk her. Da trenger man jo eventuelt psykolog, og ikke en språklærer, svarer Porsanger – riktig nok med en lattermild og humoristisk tone.

– For meg er det helt fremmed å legge skylda på samfunnet og fornorskningen, når vi snakker om hvilket språk en forelder skal snakke til sitt barn. Men ok – de som vil gjøre det må jo få lov til det, mener han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sverre Porsanger holder samiskkurs

Sverre Porsanger (midten, borterst) holder samiskkurs.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Benekter ikke fornorskningen

– Men er ikke dette å se helt bort fra historien når man utelukker fornorskningspolitikken fullstendig i forhold til samisktalende foreldres språkvalg – nærmest lukke øynene for den?

Fornorskningspolitikken har selvsagt funnet sted, men den er jo over. Min generasjon og barna og etterkommerene etter oss, opplever jo effekten av fornorskningen. Men det er foreldrene som velger språket de vil snakke til sine barn – åkke som.

– Den samisktalende foreldregenerasjonen som er født i etterkrigstiden – frem til 60-70-tallet, og som valgte å ikke lære barna sine samisk – kan man ikke snakke om påvirkning fra fornorskningspolitikk i forhold til dem heller?

– Altså for meg blir det fremmed å snakke om fornorskningspolitikk, når det er snakk om den enkelte forelders språkvalg overfor sine barn, sier Sverre Porsanger.

– Ja, kan man virkelig se helt bort fra generasjoner, når det er snakk om samisktalende foreldre som har valgt å snakke norsk til barna sine?

– Jeg vet ikke helt, jeg. Men mange trekker jo frem internattiden når det blir snakk om fornorskningspolitikken – hvor fælt det var på internatet. Jeg syntes internatet hvor jeg tilbragte tre av mine grunnskoleår, var helt topp. Jeg hadde det kjempeartig – jeg fikk mat, klær og hadde venner der. Nei, jeg for meg blir denne debatten helt fremmed.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Flyttsamebarn, Karasjok januar 1950

Samebarn på internatet i Karasjok, januar 1950.

Foto: Børretzen, Sverre A. / SCANPIX

– Porsanger må jo skjønne hvordan tiden var da mine foreldre valgte bort samisk

Mariann Wollmann Magga

Mariann Wollmann Magga ble ikke tillært samisk, til tross for samisktalende foreldre.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Sametingsrepresentant Mariann Wollmann Magga fra Sør-Varanger i Øst-Finnmark, har selv mistet sitt samiske morsmål.

Hennes samisktalende foreldre snakket ikke samisk til henne, eller hennes søsken, i deres barndom.

Mariann Wollmann Magga er svært forundret over Porsangers meninger.

– Jeg er fullstendig uenig med Sverre Porsanger. Foreldrene mine og våre ble jo fortalt at de skulle lære ungene étt språk – norsk. Det var liksom skadelig for barnas norskopplæring, dersom foreldre snakket samisk – eller både norsk og samisk, til barna.

Wollmann Magga spør videre retorisk:

– Og hvilke foreldre ønsker å skade sine egne barn?

– Hvem var det som fortalte dette til dine foreldre da?

– Det var en gjengs og rådende oppfatning på den tiden jeg og vi vokste opp. Men det var først og fremst skolemyndighetene og lærerne som stod for dette overfor mine foreldre, svarer Mariann Wollmann Magga.

Hun mener at fornorskningspolitikken gjorde seg spesielt gjeldende i Sør-Varanger, sammenlignet med de såkalte «kjernesamiske» områdene i innlandsstrøk av Finnmark.

– Lær samisk!

Mens NRK er tilstede i kurslokalet hvor Sverre Porsanger har samiskundervisning for fylkeskommunalt ansatte, er det en av elevene som er noe nysgjerrig på hvorfor NRK intervjuer Porsanger.

– Ikke noe å bry seg om. Det er bare NRK som er innom med det formålet å sette meg i et dårlig lys, sier Porsanger muntert – og småhumrer i lag med elevene.

Sverre Porsanger mistenker dermed at han med sine utspill, sannsynligvis kaster en brannfakkel inn i den samiske språkdebatten.

Men selv om det tilsynelatende ikke hersker enighet om hvem sin skyld og ansvar det er at mange samer er blitt, og ennå blir, språklig fornorsket – samisklærer Sverre Porsanger har en klar oppfordring.

– Sett i gang og lær samisk! Ta med grammatikkbok og norsk-samisk ordbok, og sett deg bak kurspulten. Det er det eneste som hjelper, avslutter Sverre Porsanger muntert.

Og for deg som ønsker å gå i gang med samiskopplæringen med en gang – her er hele radioreportasjen med Sverre Porsanger – på samisk:

Samisk læremateriell

Samisk kursmateriell.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Korte nyheter

  • Nubbi guovža bahččon Finnmárkkus

    Les på norsk.

    Gaskavahko eahkeda bahčui nubbi guovža Finnmárkkus. Eanat lei árabut beaivet mannan ealu sisa Ruovdevuonbađas Mátta-Várjjagis, guottetáiggis. Boazodoallit vigge gevret guovžža eret, muhto das ii lean ávki.

    – Sii nagodedje gevret guovžža 10 km eret ealus, muhto guovža jorgalii ja manai fas ealu sisa, lohká Stáhta luonddubearráigeahčču boraspireossodaga seniorráđđeaddi, Pär Nilsen NRK:i.

    Nilsen dadjá boazoeaiggát ja Stáhta luonddubearráigeahčus lei gulahallan Birasdirektoráhtan beaivvi miel.

    Go guovža jorggihii ealu guvlui fas, de ožžo báhčinlobi.

    – Ohcan manai njálmmálaččat, ja báhčinlohpi addui čálalaččat, dadjá Nilsen.

    Dá lea nubbi guovža mii Finnmárkkus bahčču dán vahko. Gaskavahko iđida bahččui guovža Porsáŋggus.

    Bjørn skutt i Jarfjord i Sør-Varanger 8. mai 2024.
    Foto: Statens naturoppsyn/Miljødirektoratet
  • Nok en bjørn skutt i Finnmark

    Onsdag kveld ble ytterligere en bjørn skutt i Finnmark. En hannbjørn hadde tidligere på dagen gått inn i en reinflokk i Jarfjord i Sør-Varanger. Bjørnen ble forsøkt jaget bort av reindriverne, men forsøket var nytteløst.

    – De prøvde å jage bjørnen bort på en distanse på ti kilometer. Men bjørnen snudde, og gikk på nytt inn i reinflokken, sier seniorrådgiver i rovviltseksjonen til Statens naturoppsyn, Pär Nilsen, til NRK.

    Det var kalving i reinflokken. Nilsen sier reineier og Statens naturoppsyn hadde dialog med Miljødirektoratet igjennom dagen.

    Det var da bjørnen på nytt gikk inn i reinflokken at Miljødirektoratet ga fellingstillatelse for bjørnen.

    – Søknaden ble gitt muntlig, mens fellingstillatelsen ble gitt skriftlig, sier Nilsen.

    Dette var den andre bjørnen som ble felt i Finnmark denne uka. Onsdag morgen ble en bjørn skutt i Porsanger.

    Onsdag morgen ble en bjørn felt i Porsanger i Finnmark. Den ble skutt etter at Miljødirektøratet innvilget fellingstillatese etter en søknad fra flere reinbeitedistrikt og beitelag.

    Bjørn skutt i Jarfjord i Sør-Varanger 8. mai 2024.
    Foto: Statens naturoppsyn/Miljødirektoratet
  • Kvalifiserte seg til UKMs landsfestival med duodjeutstilling

    Loga sámegillii.

    Anna Kalvåg og Isak Øvrevoll har kvalifisert seg til å delta på UKMs landsfestival med hver sin duodjeutstilling.

    Det skriver Hamarøy kulturskole på sine sider. I alt fire elever fra Hamarøy kulturskole har kvalifisert seg til landsfestivalen.

    Ingebjørg Jakobsen ja Julia Paulsen kvalifiserte seg til Bodø med sin egneskrevne låt «Glømte ting».

    – Vi gratulerer stort, og er veldig stolt av dere, skriver kulturskolen.

    Landsfestivalen arrangeres i Bodø 21.-25. juni, og hele 500 ungdommer har alle gått videre fra sine fylkesfestivaler og møtes i Bodø i juni.

    UKM fylkesmønstring, Isak Øvrevoll, Anna Kalvåg
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK