Hopp til innhold

Vil endre rigid lov

Statssekretær Raimo Valle går inn for å endre matrikkelloven, slik at kommunene kan få bruke tospråklige gate- og veinavn.

Vassdalsveien Áravuomebálggis og Raimo Valle

Det er slike tospråklige gate- og veiskilt Kartverket mener er ulovlig.

Foto: Fotomontasje: Mathis Eira og Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg vil snakke med mine kolleger her slik at denne saken kan løses. Vi må tilpasse lover og regelverk slik at de passer inn i de nåværende oppfatningene i samfunnet vårt, sier statssekretær Raimo Valle i fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Statssekretæren reagerer på at Statens Kartverk går imot bruk samisk-norske gate- og veinavn, som de mener er ulovlige .

– Kommunene har ikke lov å vedta parallellnavn, har fylkeskartsjef i Finnmark og Troms, Arne Olav Berg, uttalt.

I følge Berg må adressenavn være entydige, slik at disse ikke skaper forvirring – og slik at disse kan lagres i databaser.

– Kartverket er på ville veier

Kartverkets nei til tospråklige samisk-norske veiskilt har fått den påtroppende lederen i Norsk Målungdom til å reagere .

Vebjørn Sture

Vebjørn Sture, leder i Norsk Målungdom.

Foto: Odin H. Omdal

– Statens kartverk gjør seg vrange inntil det komiske når de hevder at flerspråklige vegskilt er «forvirrende», Vebjørn Sture, påtroppende leder i Norsk Målungdom.

Målungdommens leder er ikke imponert over at kartverket etter hans mening nå vil pålegge tospråklege kommunar å holde seg til étt-språklige skilt.

– Å skilte veger på både norsk og samisk er et viktig tiltak, både for å heve statusen for samiske språk, men også for å gjøre samisk synlig i hverdagen for de som brukar det. Kartverket demonstrerer en helt åpenbar mangel på forståelse for hvordan det er å være i en språklig mindretallssituasjon, argumenterer Vebjørn Sture.

– En merkelig sak

Statssekretær Raimo Valle mener at Kartverkets nei til strider imot folks rettsoppfatning og regjeringens mål om å synliggjøre det samiske språket.

Arne Olav Berg

Arne Olav Berg, fylkeskartsjef i Finnmark og Troms.

Foto: Pressebilde / Kartverket

– Jeg synes at denne saken er merkelig. Regjeringen ønsker å synliggjøre samiske stedsnavn og at samisk språk er i bruk i samfunnet, påpeker Valle.

Kartverket viser til den såkalte Matrikkelloven når de sier nei til tospråklige gate- og veiskilt.

– Når det gjelder bruk av navn i adresser, så må man velge enten det ene eller andre språket, forklarer fylkeskartsjef i Finnmark og Troms, Arne Olav Berg.

Miljøverndepartementet støtter Kartverket tolkning av loven i denne saken. Sametingsråd Vibeke Larsen er av en helt annen oppfatning og hun sier at også hun vil jobbe for at loven blir endre, slik at tospråklige gate- og veiskilt blir lovlige i fremtiden.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK