Hopp til innhold

Samiske skilt i Narvik kommune

Narvik kommune ønsket samiskspråklige skilt - og skilt ble det.

Skilt

Ivar Simonsen i Bjerkvik synes skiltene kunne vært større.

Foto: Mathis Eira/NRK

På vei til Luotnegohpi eller Áravuopmi? Følg skiltingen.

Samiskspråklige skilt er kommet opp i vegkryssene i Kvanndalen og Vassdalen i Bjerkvik.

Olaf S. Pettersen

Olaf Schaug Pettersen.

Foto: Mathis Eira/NRK

Dermed finnes det også skilt på samisk i Narvik i kommune.

Først sør for Finnmark

– Vi er vel den første kommunen sør for Finnmark som foretar slik skilting, sier Olaf Schaug Pettersen ved areal- og byggesaksavdelingen i Narvik kommune.

Han har gjort sine egne undersøkelser ved navnekonsulenttjenesten og kartverket. Og tror Narvik kommune er ganske så eksklusiv.

Nå ønsker også kommunen at Statens vegvesen setter opp skilt.

– Det vi har gjort i kommunen er at vi har henvendt oss til vegvesenet og gjort oppmerksom på at at vi har vedtak på navnene. Så har vi anmodet også vegvesenet om å foreta skilting ved vegkryssene, sier han.

Gledelig, men små skilt

Ivar Simonsen

Ivar Simonsen.

Foto: Mathis Eira/NRK

Ivar Simonsen i Bjerkvik har tidligere jobbet mye med å få samiske stedsnavn synliggjort og registrert.

Simonsen er glad for at de samiskspråklige skiltene har kommet opp. Men han slipper likevel ikke skilt-jubelen løs.

– Det er veldig fint, men de er så små, sier Simonsen.

– Skiltene skulle ha vært synlig og større. Jeg hadde forventet at det skulle være veiskilt. Dette er små gateskilt som ingen ser.

Korte nyheter

  • Nettstedet samehets.no er åpnet

    Sametinget åpnet i dag nettstedet samehets.no som skal være til hjelp for dem som opplever samehets.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto fortalte at undersøkelser viser at hver fjerde kommentar på sosiale medier om samer er hetsende.

    Politidirektoratet har vært med på utviklingen av veilederen, og avdelingsdirektør Bjørn Vandvik sier at det er få anmeldelser til politiet som handler om samehets.

    – Vi opplever at det veldig mange som ikke melder fra av ulike grunner, og det er målet vårt med veilederen, sier Vandvik.

    Veilederen er på sør-, lule- og nordsamisk og på norsk, og der finner man informasjon om hvem man kan kontakte med spørsmål om samehets og rasisme.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Neahttabáikkis sáhttá válljet dan giela mii alcces heive; lulli-, julev- dahje davvisámegiela, dahje dárogiela.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum