Hopp til innhold

Økt samehat i Nord-Sverige

Diskrimineringen av samer har økt den siste tiden, mener det samiske senteret mot rasisme og diskriminering. Blant annet har skilt med samiske stedsnavn blitt sprayet over eller blitt skutt i filler.

Svenske samer

Illustrasjonsbilde av svenske samer. Personene på bildet har ikke noe direkte med denne saken å gjøre.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

– Det var som et slag i ansiktet. Jeg ble redd og fikk en klump i magen og undret på om jeg skulle våge å gå hjem, sier Helena Nejne i Åsele. Hun ble sjokkert da hun oppdaget at det samiske navnet for Åsele, Sjeltie, var helt overteipet.

Agneta Broberg, diskrimineringsombudsman

Agneta Broberg, diskrimineringsombudsmann i Sverige.

Foto: Jenny Jarnestedt / Pressebilde

Siden en tid tilbake har mange kommuner i svensk Sápmi også fått godkjent samiske det samiske navnet på stedet. I likehet med flere steder i Norge er det derfor satt opp dobbeltskilting på svensk og samisk.

Flere samiske skilt er blitt sabotert på flere steder i Härjedalen, Jämtland, Västerbotten og Norrbotten, melder Sveriges Radio Ekot .

En studie som Diskrimineringsombudsmannen (DO) har gjort, bekrefter bildet av at hverdagsrasisme mot samer i Nord-Sverige. Ifølge DO blir de kalt «lappjävel» og har problemer med å få seg jobb.

– Rasismen øker og tar nye uttrykk

Lars-Nila Lasko ved Verddeviessu, Samisk senter mot rasisme og diskriminering, sier at rasismen har økt og tatt nye uttrykk.

– Når det gjelder å ødelegge samiske skilt kan vi konstatere at det øker hele tiden. Vi har også samer som ikke tør gå ut på kvelden i sin samedrakt, sier Lars-Nila Lasko.

Men det er ikke bare samiske skilt som er ramponert.

– Det er flere gammer som har brent ned, blant annet har Arjeplogs sameförening hatt en gamme som er brent ned. Dette ble politianmeldt og ble registrert som hatlovbrudd. Vi har også samiske boder er velte overende og andre samiske bygninger er ramponert, opplyser Lars-Nila Lasko.

Hatske og rasistiske innlegg mot samer på bloggar og Facebook har også økt i omfang.

– Det som har økt katastrofalt mmye er hatske og rasistiske innlegg mot samer på internettsider, sier Lasko.

Har dere lykkes å få stengt ned noen side?

– Ja, blant annet en side på Facebook som vil utrydde alle samer, sier Lars-Nila Lasko.

Korte nyheter

  • Lea ráhkadan dihtorspealu ubmisámegillii

    Les på norsk.

    Dihtorspeallu ubmisámegillii lea gieskat almmuhuvvon Ruoŧas. Spealu namma lea «Geävrrie».

    Hástalussan sutnje guhte speallá spealu, lea ahte sámi rumbu lea gártan muhtun dávvirvuorkái Frankriikkas.

    Sara Ajnnak ja Anna Nutti Wiandt dat leaba čállán dihtorspealu muitalusa.

    – Dákkár speallu ii gávdnon dalle go ledjen nuorra ja háliidin oahppat sámegiela. Nu ahte dát dál gávdno lea juo stuorra vuoitun mu mielas, dovddaha Sara Ajnnak SVT:ii.

    Ubmisámegiella lea ON giella- ja kulturorganisašuvnna Unesco áitojuvvon gielaid listtus. Sámit sihke Norggas ja Ruoŧas áŋgiruššet garrasit vai giella seillošii.

    Loga maid Markus birra, guhte sávvá ahte su mánná oahpašii ubmisámegiela, vaikko son ieš ii dan beassan oahppat (julevsámegillii.).

    Sara Ajnnak i studio sapmi
    Foto: Tanja Norbye/NRK
  • Dataspill på umesamisk er lansert

    «Geävrrie» er navnet på dataspillet på umesamisk som nylig er lansert i Sverige. Spillet handler om at en samisk tromme har havnet på et museum i Frankrike.

    Sara Ajnnak og Anna Nutti Wiandt er manusforfattere til dette dataspillet.

    – Slike spill fantes ikke da jeg var ung og ville lære meg samisk, så bare at det nå eksisterer er en seier i seg selv, sier manusforfatter Sara Ajnnak til SVT Sápmi.

    Umesamisk står på Unescos liste over verdens mest truede språk. Umesamer både på norsk og svensk side av Sápmi jobber iherdig for å ta tilbake språket.

  • Dutkan Mørerittus: UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas

    Molde allaskuvlla dutkanprošeavttas boahtá ovdan, ahte UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas. Nu dieđiha dutkanneahttaaviisa Forskning.no (dárogillii).

    Biebmoluosas lea dán áigge unnit D-vitamiidna go ovdal. Mearradutkaninstituhta dutkit navdet diesa leat sivvan dat ahte fuođđaris, mainna luosaid bibmet, leat unnit mearraávdnasat ja danne maiddái unnit omega-3 buoidesivrra.

    Diet dutkanprošeakta Moldes, mii lea gávpot Møre- ja Romsdal fylkkas oarje-mátta Norggas, čađahuvvui UVB-čuovggain mii lei biddjon bajábeallai daid biebmanrusttegiid gos biebmoluossaveajehat vuojadit.

    Dán čuovgga vuođul D-vitamiidna lassánii viđa geardde eanet, go dain biebmoluosain, main ii lean seamma čuovga.