Hopp til innhold

– Historisk disputas

Det sier styreleder ved Árran – lulesamisk senter, Tone Amundsen om den alle første disputasen som ble avholdt på Árran sist fredag.

Dr.med Fred Andersen sammen med opponenter og arbeidsgiver under disputasen på Árran i høst.

En glad Fred Andersen sammen med opponenter og arbeidsgiver. Fra venstre professor Eiliv Lund, Universitetet i Tromsø, professor Agneta Nordberg, Karolinska institutet, Stockholm, Dr.med. Fred Andersen, Árran, professor Knut Engedal, Oslo universitetssykehus, Árran-direktør Lars Magne Andreassen og disputasleder, professor Ivar Aaraas, Universitetet i Tromsø.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Árran-forsker ved Árrans Forskningsinstituttet for urfolksstudier og tidligere kommunelege i Steigen, Fred Andersen forsvarte sin avhandling til doktorgraden i medisin i en høytidelig og storstilt seremoni.

– Jeg er utrolig stolt i dag og veldig glad for at disputasen til Fred Andersen kunne gjennomføres her på Árran, sier styreleder Tone Amundsen.

– Dette har stor betydning for Árran og for det arbeidet vi har lagt ned i mange år, sier hun videre.

Et maratonløp som nå er gjennomført

Fred Andersen som siden 2010 har vært ansatt som forskningsrådgiver på Árran er glad over at han nå er i mål.

I åtte år har han arbeidet med en demensstudie som har undersøkt effekten av ulike behandlingsformer for behandling av personer med Alzheimers sykdom i ni ulike kommuner i Nord-Norge. Og overfor en fullsatt sal kunne han legge fram resultatene av sin forskning.

Et fullsatt Árran-auditorum kunne overvære disputasen.

Et fullsatt Árran-auditorium bestående av både fagfolk og lokalbefolkning kunne overvære disputasen.

Foto: Harrieth Aira / NRK

– Dette har vært som et maratonløp hvor jeg nå er kommet i mål, og det var godt å få avsluttet dette på en skikkelig og god måte, sier den ferske 68-årige doktoren som nå kan titulerer seg som dr.med. Fred Andersen.

Han er for øvrig den tredje av Árrans ansatte som har gjennomført en doktorgrad.

Også opponentene er imponert over arbeidet som Fred Andersen har utført.

– Det er et kjempestort arbeid det å gå løs på undersøke om stimulasjonsterapi er bedre enn å gjøre ingen ting overfor personer med Alzheimers sykdom, og samtidig sammenligne dette med legemiddelterapi, sier førsteopponent, Knut Engedal som er leder av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse lokalisert til Oslo universitetssykehus.

– Og undersøkelsen viser at det å gi personer med demens stimulerende aktiviteter i hverdagen faktisk har veldig god verdi. Pasientene ble ikke dårligere i løpet av ett år, noe som de vanligvis kunne blitt. Og dette er veldig viktig kunnskap som vi trenger å spre til hele det norske folk, sier han videre.

Satser på forskning

Og Fred Andersen var veldig glad for at disputasen kunne gjennomføres på Árran og ikke ved Universitetet i Tromsø der Andersen formelt har gjennomført sin doktorgradsutdanning.

– Det var en stor opplevelse å få ha disputasen her. Dette er ikke bare positivt for meg og Árran, men det er også positivt for Universitetet i Tromsø og for hele fagmiljøet å se at dette kan gjøres desentralisert og på en slik flott måte, sier Fred Andersen.

Også Árran-leder Tone Amundsen vektlegger forskningen ved Árran som en av de viktigste saker som Árran framover skal jobbe med.

Styreleder Tone Amundsen.

Styreleder Tone Amundsen

Foto: Harrieth Aira / NRK

– Vårt Forskningsinstitutt for urfolksstudier (FIUS) er noe av det viktigste vi i Árran skal jobbe med framover. Det er et kjempeviktig prosjekt som er mellom oss og Universitetet i Nordland og forskning i et urbefolkningsperspektiv er viktig for den samiske befolkningen, for dette lokale området og spesielt for det lulesamiske området. Og dette er noe som jeg er helt overbevist om at vi kommer til å lykkes med, sier en stolt leder Tone Amundsen.


Korte nyheter

  • Sámi muséa Siida lea jagi eurohpalaš muséa

    Bálkkášupmi man «European museum of the year Awards» juohká, vuittii Siida muséa Anáris.

    Jury čállá earet eará ahte «musea lea čájehan earenoamášvuođa dan rabas, searvvaheaddji searvadahttinproseassas, mii buktá ođđa vejolašvuođaid sihke sámi álbmogii ja viidát álbmogii čatnat vássánáiggi ja dálááiggi oktii.

    Dohkkehettiin iežaset vuoigatvuođa eaiggáduššat álgoálbmogiid eatnamiid juridihkalaš dásis ja Sámi parlameanttaid kultuvrralaš iešmearrideami gaskaoapmin, de musea maid nanne viidábut digaštallamiid das mo álgoálbmogat, sihke Eurohpás ja máilmmiviidosaččat, galget divodit eatnamiid. Musea lea beaktilis veahkki das ahte olbmot besset áddet kultuvrralaš dialoga ja álgoálbmogiid rolla ođđaáigásaš dáhpáhusain, ja seammás viiddida gussiid máhtu ja ipmárdusa álgoálbmogiid servodatlaš čuolmmaid birra.»

    Sámi musea Siida lea Suoma beali sámiid našuvnnalaš musea, áidna dohkkehuvvon eamiálbmotkultuvra Eurohpás.

    Dát lea áidna musea Suomas mii aktiivvalaččat čohkke Sámi kulturárbbi dainna lágiin ahte seailluha, suodjala ja čájeha Sámi konkrehtalaš ja ii-materiálalaš kulturárbbi ja čađaha čoakkáldagaide vuođđuduvvi dutkama.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)