Hopp til innhold

– En ny tid vil komme

Åtte spirituelle Maya-ledere gjennomførte i går en hellig ildseremoni i Oslo.

Spirituell mayaleder forbereder seremoni

En av de åtte spirituelle lederne fra Mayafolket forbereder her den hellige ildseremonien som tok sted i Middelalderparken i Oslo.

Foto: Johs Kalvemo / NRK

Guatemalas ambassadør Juan Leon

Guatemalas ambassdør Juan Leon var tilstede i Middelalderparken i går.

Foto: Johs Kalvemo / NRK

Gårsdagens hellige ildseremoni ble innledet med tradisjonell maya-sang og musikk. Juan Leon, Guatemalas ambassadør i Norge, talte på forhånd til de mange fremmøtte i Middelalderparken i Oslo.

– Jeg takker menneskeheten og Moder Jord for deres samarbeidsvilje slik at vi kan realisere denne seremonien her. Ta til dere mayaenes budskap nå, sa Leon.

Helbredende seremoni

Åtte spirituelle ledere fra Mayafolket i Guatemala må besøke fire utvalgte steder i verden før året er omme siden mayakalenderen varsler store forandringer i nær fremtid. Ett av de stedene er Norge, og tilsvarende seremonier vil senere finne sted i Guatemala, Arizona i USA og Japan.

Det er en helt spesiell årsak til at mayaene nå er her.

Under en lignende hellig ildseremoni i Guatemala i 2010 fikk mayaene en spirituell beskjed om at de måtte utføre slike helbredende seremonier i hvert av de fire himmelretningene.

– Besøket er en del av Mayafolkets bidrag for å forbedre tilværelsene for menneskeheten, beskytte Moder Jord og redusere effektene av klimatrusselen, sier ambassadør Juan Leon, Guatemalas ambassadør i Norge.

Oslo-ordføreren tar mayaene på alvor

Fabian Stang

Oslo-ordfører Fabian Stang tror ikke på dommedagsprofetier.

Foto: Johs Kalvemo / NRK

Ordfører Fabian Stang åpnet gårsdagens seremoni, og syntes det var veldig spennende å møte mayaene og å få delta i deres hellige seremoni.

– Det er et folk med en fantastisk historie og et viktig budskap. Jeg tror vi har en flott fremtid foran oss, men det forutsetter at vi tar mayaenes budskap på alvor, nemlig at vi må ta vare på kloden vår.

– Dette er et uttrykk for det som vi alle er opptatt av som er å sørge for at jorda blir et godt sted å leve også de kommende 2000 år. Det er ikke sånn at vi bare kan ta og ta ubegrenset av våre ressurser, det må vi ta med oss, sier Fabien Stang.

Ingen dommedag

Mayasjaman Pedro Yae Noj

Pedro Yae Noj sier at Moder Jord er selve fundamentet for mayafolket, men nå må også resten av verden våkne.

Foto: Johs Kalvemo / NRK

Mayaenes kalender stopper 21. desember 2012, og det har vært en oppfatning i internasjonale medier og populærindustri at mayaene mener at dette er datoen for verdens undergang.

Men mayaene mener at kalenderen signaliserer en ny tidsalder. 2012 vil være en portal til det man refererer som "den gyldne tidsalder".

– Menneskeheten vil oppleve store forandringer i tida fremover fordi vi er i ferd med å komme mer i kontakt med Moder Jord. Vi tror og håper at flere i verden vil endre sitt syn og i større grad respektere jorda, sier Pedro Yae Noj.

Han er en av de åtte mayasjamanene som nå besøker Norge. Han sier at Moder Jord lider fordi menneskene ikke har respekt for henne.

– Vi tror at en ny soloppgang for menneskene vil komme, sier Yae Noj.

Mayasjamanen sier at det ikke vil komme en ny kalender, men det vil nå starte en ny syklus. Denne syklusen som vi er i nå har vart i nær 26.000 år, som i astrologien er mer kjent som et kosmisk år.

– Folk utenfor mayasamfunnet tolker kalenderen dit hen at verden vil gå mot slutten, men vi mayaer er glade for kalenderens ende. Det varsler en ny soloppgang for folk og vi vet at Moder Jord vil overleve, sier Pedro Yae Noj.

Kommer til Sápmi

For å helbrede Moder Jord vil mayaene reise fra Oslo til Finnmark for å møte samene. En seremoni vil bli holdt på en gammel samisk offerplass i Repvåg førstkommende søndag.

– Vårt mål med å besøke samene er å gi et spesielt offer til Moder Jord. Vi vil gjennomføre et spesielt rituale i Moder Jord og snøens navn, og vi vil føre sammen våre energier med våre søstre og brødre – samene. Vi vil sammen strebe etter harmoni, sier mayaleder Pedro Yae Noj.

Harmoniens tid

Mayasjaman Julia Tuyuc

Julia Tuyuc med sin lille sønn på armen etterlyser mer bevissthet blant folk.

Foto: Johs Kalvemo / NRK

Kalenderen er delt inn i ni ulike trinn, der vi nå befinner oss på det siste trinnet som er et universelt nivå. Ifølge mayaene er dette tiden for bevissthet og oppvåkning, der man blant annet spår en utvisking av grenselinjer.

Og nå er tiden inne for å finne frem til harmonien, skal vi tro mayaene.

– Vi må nærme oss livet til våre forfedre og ha et sunt liv. Vi må starte hver enkelt av oss, med å ha respekt for alt som lever rundt oss; blomstrene, trærne, dyrene. En ny syklus er i ferd med å starte, sier den yngste mayasjamanen, Julia Tuyuc.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK